Vaffelposten

En ved navn Jo og en ved navn Dag hadde denne samtalen.

– Hei, Jo. Vil du ha en kopp kaffe?
– Nei takk, ikke i dag, Dag.
– Drikker du ikke kaffe, Jo?
– Jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men da får jeg jo ikke sove.

«Jo» er et veldig vanlig ord som du vil støte på i forskjellige sammenhenger, både muntlig og skriftlig. Det kan til og med være et navn. Derfor lurer du kanskje på: Hvordan bruker vi egentlig «jo»? Og hva er forskjellen på alle disse joene?

Se på disse eksemplene:

1) – Har du ikke v…

Man bør spise sunt.

Man bør ikke omgås mennesker som ikke liker en.

Du må ikke kaste søppel i naturen.

Du bør ha venner som tar vare på deg.

I disse fire setningene har jeg brukt ubestemte pronomener. Det er pronomener som ikke peker på en konkret person, men kan gjelde hvem som helst.

«Man» har ikke noe med substantivet «mann» å gjøre, pronomenet inkluderer både kvinner og menn, men det uttales faktisk akkurat som «mann», med kort A-lyd.

Men er ikke «du» et personlig pronomen? Sier vi ikk…

Jeg fikk nylig et spørsmål fra en av våre studenter som hadde lest setningen «Alle kontorene er stengt»:

Hvorfor heter det ikke «Alle kontorene er stengte»? Det heter jo «Alle kontorene er fine», med en E.

Denne forskjellen er interessant, og jeg tenkte at det kanskje er flere vaffelpostlesere som lurer på dette.

Vi skiller nemlig mellom «ekte» (eller vanlige) adjektiver og adjektiver som er basert på et verb, «adjektivistisk perfektum partisipp».

«Fin» er et vanlig adjektiv. Men «stengt» er…

A) «I sommer var vi i Paris. Da følte jeg vår berusende kjærlighet.»

B) «Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne.»

Du ser at vi bruker DA i setningene over. Men ser du også at ordstilllingen er ulik i de to setningene?

I setning A): «Da følte jeg …» I setning B): «Da jeg følte …»

Hvorfor er det slik?

Grunnen er at DA tilhører to forskjellige ordklasser her. Det er egentlig ikke det samme ordet! I setning A) er DA et adverb, men i setning B) er det en subjunksjon.

Hvis d…

«Han liker seg.»
«Han liker seg selv.»

Hva er forskjellen?

Iblant ser jeg at innvandrere kan ha problemer med å vite når de skal ha med SELV i refleksive verbuttrykk. 

Først må vi avklare hva et refleksivt verbuttrykk er:

Refleksive verb beskriver en handling en person gjør med sin egen kropp. Verbet brukes med et refleksivt pronomen, for eksempel «jeg barberer meg», «du setter deg på stolen», «hun kjeder seg», «vi skynder oss ut døren», «dere må passe dere for stormen», «de soler seg på stra…

Mange innvandrere som lærer norsk, synes kanskje det er rart at vi kaller personer fra Norge for nordmenn. Nordmann betyr jo «mann fra nord». Personer fra Sverige kaller vi svensker, personer fra Danmark kaller vi dansker. Og mange nasjonaliteter følger et lignende mønster.

Burde ikke nordmenn ha hett norsker?

Kanskje det hadde vært enklere, men slik er det ikke. For mer enn tusen år siden fantes det et skille mellom vestmenn, austmenn, nordmenn og sydmenn. «Austmenn» (østmenn) var stort sett …

En av de særnorske tingene innvandrere ofte blir forvirret over, er den varierende bruken av preposisjoner foran stedsnavn. Vi er I Oslo, men vi er PÅ Gardermoen (der flyplassen er).

Når vi drar til et sted, bruker vi nesten alltid «til» foran stedsnavn, så det er litt enklere. Jeg skal til Oslo. Jeg kjører til Gardermoen.

Men når noe befinner seg på et bestemt sted, må vi av og til spørre oss: Heter det I eller PÅ?

Det finnes heldigvis flere regler for dette. Men også noen unntak.

Regel 1: …

Hvis du har lært norsk en stund, har du kanskje oppdaget at preposisjoner er vanskelig å mestre. Hvilke verb brukes med hvilke preposisjoner?

I skrivekurset vårt har jeg ofte sett setninger som dette:

Vi må tenke om ofrene for krig og nød.
Jeg tenker om barna mine hele dagen.
Hva tenker du om akkurat nå?

Alle disse setningene er feil. For her skal vi ikke bruke «om», men «på»!

... Men hvorfor det? 

«Å tenke på noe» betyr å bruke tankekraft på en ting. Akkurat nå tenker jeg på norsk grammati…

Det er sommer og varme de fleste steder i Norge nå. Ja, selv i Nord-Norge, hvor det en gang snødde på sankthansaften (23. juni!).

Men på mange fjelltopper ligger det fortsatt snø i form av store, hvite flekker. Flekkene er minkende, og mange av dem blir borte i løpet av sommeren. Altså smelter snøen. Eller tiner den? Eller tør den?

Hva tror du …?

Du skal få det enkle svaret først: Alle tre verbene er riktige – i denne sammenhengen.

(Merk at «tør» uttales med lang Ø. Det bøyes slik: å tø – tø…

Adjektivbøyning kan være forvirrende. Vi bøyer adjektiver i kjønn, tall og bestemthet og til og med grad:

kjønn: en høy gutt - et høyt tårn
tall: en høy gutt - to høye gutter
bestemthet: en høy gutt - den høye gutten
grad: en høy gutt - de høyeste guttene er høyere enn meg.

Det som ofte er vanskeligst, er å vite når adjektivet skal stå i ubestemt form eller bestemt form. Grunnregelen er at substantiver i ubestemt form skal ha et adjektiv som også har ubestemt form foran seg:

en gutt → en høy gut…