Vaffelposten

Du som har stått på vår e-postliste en stund, har kanskje fått med deg noen av vaffelpostene som vår egen Stian M. Landgaard har skrevet til deg? I disse morsomme og lærerike e-postene får du svar på en rekke ting du ikke visste at du lurte på, for eksempel: Hva heter "klær" i entall? Hva er forskjellen på "sjø" og "hav"? Heter det "tenke på" eller "tenke om"? Hvorfor sier man "klokka er ett" når ordet "klokka" er hunkjønn ...?

Jeg vet at veldig mange av dere som står på e-postlista vår, leser…

Mange studenter har spurt meg om dette: Hva er forskjellen på ord som «finne» og «befinne», eller «svare» og «besvare», eller «gå» og «begå»?

Kort sagt: Hvordan bruker vi forstavelsen (prefikset) «be-»?

Det finnes to forklaringer på det, en enkel og en avansert.

Den enkle forklaringen er at et ord med prefikset «be‑» er et helt annet ord med en helt annen betydning enn ordet uten «be‑».

Så «befinne» betyr noe annet enn «finne». Jeg kan finne en sjøstjerne på stranden, men jeg kan ikke befinn…

Du har sikkert hørt eller lest setninger som:

Alt er jo blitt så mye dyrere.

Det var da trist å høre.

Vi flytter nok til Spania snart.

Du skal vel ikke bade i det iskalde vannet?

Og du har kanskje lurt på hvordan de fire ordene «jo», «da», «nok» og «vel» påvirker betydningen? For det er en grunn til at vi bruker dem, men det er ikke alltid så lett å vite hvorfor.

(Her skal jeg bare snakke om disse ordene når de brukes som setningsadverb, altså når de står rett bak verbalet i helsetninger. …

«Selv», «selve» og «selveste» er tre ord som ligner veldig på hverandre, og for ikke så lenge siden fikk jeg spørsmål om de betyr det samme, og om man kan bruke dem om hverandre.

Og svaret er: Ja, ordene ligner i betydning. De brukes ofte for å utpeke noen som er spesiell, uvanlig, viktig.

Men det er likevel forskjell på dem, så man kan ikke velge helt fritt. Se på disse fire setningene hvor ordene brukes sammen med «dronningen»:

Dronningen selv kommer til byen.

Selv dronningen kommer til by…

Pronomener er en viktig del av språket. Uten dem måtte vi ha gjentatt substantivene igjen og igjen, og det hadde sett rart ut og blitt ganske slitsomt til slutt:

Helene snakket med Petter i går, og Petter sa til Helene at Petter skulle dra på ferie til Nordpolen, men Helene trodde ikke på Petter.

Heldigvis har vi pronomenet «hun» for kvinner og «han» for menn, og det gjør at språket flyter mye bedre. Mange av pronomenene har også objektsformer som gjør det lettere å skjønne hvem som er subjekt…

Se på disse to setningene:

1) Kanskje snakkes vi i morgen.

2) Kanskje vi snakkes i morgen.

Hvilken setning har riktig ordstilling? 1 eller 2?

Du har jo lært den såkalte V2-regelen, som sier at verbalet skal stå på 2. plass i helsetninger. Hvis setningen begynner med et subjekt, står subjektet på 1. plass:

Jeg snakker med deg i morgen.

Hvis setningen begynner med et adverbial (som «i morgen», «derfor», «kanskje» og mange flere), hopper subjektet ned på 3. plass, for verbalet må stå på 2. pl…

I et av våre skrivekurs fikk jeg nylig en tekst der studenten hadde skrevet «Norges fem millioner befolkning».

Det måtte jeg rette. Og hvis du leste overskriften, vet du hva jeg rettet det til, nemlig: «Norges fem millioner store befolkning».

Men hvorfor det?

Vi sier jo «Norges fem millioner innbyggere» eller «det bor fem millioner mennesker i Norge».

Du husker kanskje at jeg tidligere har skrevet vaffelen Mange folk og stor befolkning om forskjellen på ordene folk, befolkning, innbyggere og…

«Hva er klokka?» spør du.

«Klokka er ett,» svarer jeg.

Men er ikke «klokke» hunkjønn eller hankjønn (ei/en klokke)? Burde jeg ikke ha brukt tallordet én istedenfor ett? «Klokka er én»?

Det spørsmålet fikk jeg fra en student på grammatikkurset vårt, og jeg syntes det var et godt spørsmål som fortjente et fyldig svar.

Vi sier «klokka er ett» på grunn av dette uttrykkets opprinnelse, nemlig «ett slag». I gamle dager, før folk flest gikk rundt med klokke, var det vanlig at man fulgte med på tid…

«Du må levere rapporten innen fredag!» står det i meldingen du har fått.

Betyr det at du skal levere før fredagen er over, altså før lørdag?

Eller betyr det at du skal levere før fredagen begynner, altså på torsdag?

Det er et godt spørsmål! Og dessverre er det ikke noe entydig svar på det. Det kan faktisk bety begge deler.

Derfor er det best å unngå å bruke «innen» foran tidsrom.

Hva er et tidsrom? Det er en periode fra ett tidspunkt til et annet tidspunkt. Fredag varer fra klokken 00.00 ti…

Skip ohoi!

Er vi i sjøen eller i havet når vi bader? Hvorfor møter vi sjømenn på båter og havfruer i eventyrer? Visste du at sjøhest og havhest er to helt ulike dyr?

Hva er forskjellen på sjø og hav?

Det skal vi snakke litt om i dag. :-)

Generelt kan vi si at havet er den sammenhengende massen av saltvann som utgjør 70 prosent av jordens overflate. Denne vannmassen kalles også verdenshavet eller oseanet. De største delene av verdenshavet er Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav.

Sjø…