Grammatikk

Synes du det er vanskelig å lære hvilket kjønn norske substantiver skal ha? Hvis ditt morsmål ikke engang har grammatisk kjønn (som engelsk), kan det være ekstra vanskelig.

Og noen ganger kan man virkelig bli forvirret, særlig når noen ord ser ut til å ha flere kjønn … 

I kursene våre har vi spørretime hver uke, hvor studentene våre kan stille oss spørsmål om ords betydning og annet de lurer på. Og en gang fikk jeg et ganske interessant spørsmål fra en kursdeltager:

Vi sier at babyen er ett å…

Hei på deg kjære vaffelpostleser!

Vent litt … ser du noe som mangler i linjen over?

Ja, det mangler et komma. Etter en hilsen må det nemlig stå komma før navnet. La oss prøve igjen:

Hei på deg, kjære vaffelpostleser!

Det var bedre. :-)

Kommafeil er nemlig en av de vanligste feilene folk gjør. Men det finnes også mange andre feil. Noen feil er slurvefeil, altså feil som gjøres fordi man kom borti feil knapp på tastaturet. Da kaller vi det gjerne en skriveleif eller trykkleif. (Ja, bokstave…

Til nå har du sikkert lært mange norske verb. Du vet hva det betyr å lære, snakke, telle, rope, le og gråte.

Alle disse verbene viser til ting som du kan gjøre, helt alene:

• Stian lærer norsk.
• Stian snakker flere språk.
• Stian teller pengene sine.
• Stian roper høyt av glede.
• Stian ler av en vits.
• Stian gråter av en trist film.

Men det er noen verb som du ikke kan bruke på denne måten, helt alene.

Har du for eksempel hørt om verbet «møtes»? Hva skjer hvis du bruker det om kun deg selv?

Verb med prefikser del 3 av 3 [del 1 - del 2 - del 3]

Nå skal vi endelig snakke om noen prefikser som stort sett betyr det samme når de brukes foran et verb.

GJEN-: Brukes ofte når noe skjer på nytt:

gjenta, gjengi, gjenbruke, gjengifte, gjenoppta, gjenåpne.

(Men det er noen unntak, som gjenstå og gjendrive.)
 

MIS-: Brukes for å vise at noe er negativt eller slår feil, gir ofte motsatt betydning av det opprinnelige verbet:

mislykkes, mistrives, mistro, misforstå.
 

SAM-: Brukes når noe skj…

Verb med prefikser del 2 av 3 [del 1 - del 2 - del 3]

I forrige utgave av Vaffelposten fikk en du liste over verb med prefikser. Har du slått opp i Bokmålsordboka og sjekket betydningene? Hvis ikke, skal jeg fortelle deg dem nå: 

ANSETTE: Å gi jobb til person: «Vi må ansette to nye sjåfører.»

FORTSETTE: Noe som skjer nå, skjer også i fremtiden: «Det dårlige været fortsetter hele uken.»

INNSETTE: Å gi et viktig embete til en person: «Presidenten skal innsettes på tirsdag.»

UTSETTE: Å vente m…

Verb med prefikser del 1 av 3 [del 1 - del 2 - del 3]

Har du sett ord som «utsette», «fortsette» og «ansette», og tenkt at de ligner på hverandre?

Og at verbene «inngå» og «avgå» er litt vanskelige å forstå, selv om du vet hva både «inn», «av» og «gå» betyr?

Da trenger du ikke å lure lenger. Dagens utgave av vaffelposten handler nemlig om slike verb.

De bokstavene som står foran verbet, kalles prefikser. Og på norsk (og også på noen andre språk) finnes det veldig mange slike verb med prefiks…

Så ...

Har du noen gang sett dette ordet i en tekst, men uten å forstå hva det betyr? Selv om du egentlig vet hva det betyr?

... For ikke lenge siden SÅ jeg en film på Netflix. Den var SÅ bra. Og SÅ SÅ SÅ jeg en film til.

Kanskje har du en anelse om dette allerede: Dette lille ordet "så" kan bety en rekke forskjellige ting, noe som også får konsekvenser for grammatikken.

For eksempel kan SÅ være et adverb, og bety det samme som "etterpå":

Først spiste jeg middag. Så spiste jeg dessert.

O…