Grammatikk

Jeg fikk nylig et spørsmål fra en av våre studenter som hadde lest setningen «Alle kontorene er stengt»:

Hvorfor heter det ikke «Alle kontorene er stengte»? Det heter jo «Alle kontorene er fine», med en E.

Denne forskjellen er interessant, og jeg tenkte at det kanskje er flere vaffelpostlesere som lurer på dette.

Vi skiller nemlig mellom «ekte» (eller vanlige) adjektiver og adjektiver som er basert på et verb, «adjektivistisk perfektum partisipp».

«Fin» er et vanlig adjektiv. Men «stengt» er…

A) «I sommer var vi i Paris. Da følte jeg vår berusende kjærlighet.»

B) «Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne.»

Du ser at vi bruker DA i setningene over. Men ser du også at ordstilllingen er ulik i de to setningene?

I setning A): «Da følte jeg …» I setning B): «Da jeg følte …»

Hvorfor er det slik?

Grunnen er at DA tilhører to forskjellige ordklasser her. Det er egentlig ikke det samme ordet! I setning A) er DA et adverb, men i setning B) er det en subjunksjon.

Hvis d…

«Han liker seg.»
«Han liker seg selv.»

Hva er forskjellen?

Iblant ser jeg at innvandrere kan ha problemer med å vite når de skal ha med SELV i refleksive verbuttrykk. 

Først må vi avklare hva et refleksivt verbuttrykk er:

Refleksive verb beskriver en handling en person gjør med sin egen kropp. Verbet brukes med et refleksivt pronomen, for eksempel «jeg barberer meg», «du setter deg på stolen», «hun kjeder seg», «vi skynder oss ut døren», «dere må passe dere for stormen», «de soler seg på stra…

Adjektivbøyning kan være forvirrende. Vi bøyer adjektiver i kjønn, tall og bestemthet og til og med grad:

kjønn: en høy gutt - et høyt tårn
tall: en høy gutt - to høye gutter
bestemthet: en høy gutt - den høye gutten
grad: en høy gutt - de høyeste guttene er høyere enn meg.

Det som ofte er vanskeligst, er å vite når adjektivet skal stå i ubestemt form eller bestemt form. Grunnregelen er at substantiver i ubestemt form skal ha et adjektiv som også har ubestemt form foran seg:

en gutt → en høy gut…

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes d…

Du kjenner ordet HVIS. Du vet at vi bruker det når vi spør om ting som avhenger av noe annet:

- Hvis det regner i morgen, blir jeg hjemme.
- Hvis Maria liker Carlos, bør hun gifte seg med ham.

Rekkefølgen kan også være omvendt:

- Jeg blir hjemme hvis det regner i morgen.
- Maria bør gifte seg med Carlos hvis hun liker ham.

«Hvis» innleder altså en vilkårssetning. Det er den vanligste måten å bruke ordet på.

Men visste du at vi også kan bruke «hvis» på en annen måte? «Hvis» kan nemlig også i…

I et av våre Skrivekurs fikk jeg en gang spørsmål fra en deltaker om hvorfor jeg korrigerte denne setningen:

Det er en rar måte å skrive rapport.

… til:

Det er en rar måte å skrive rapport på.

Hvorfor skal det være «på» der? spurte hun. 

Kanskje du også vil vite det?

Forklaringen er at denne formuleringen stammer fra uttrykket «på en måte», som vi ser her:

Han snakket til meg på en fin måte.

Vi må håndtere problemet på en forsiktig måte.

Hun skrev rapport på en rar måte.

Ser du hvorfor…

Alle studentene fikk vondt i hodet. Mange mennesker er tilfreds med livet sitt. Herrene tok av hatten i begravelsen.

Eller fikk studentene vondt i hodene? Er mange mennesker tilfreds med livene sine? Tok herrene av hattene i begravelsen?

Hva høres best ut, synes du?

For mange innvandrere er det rart å bruke entall i disse eksemplene. Studentene har jo ikke bare ett hode på deling, herrene har ikke bare én hatt på deling. De har hvert sitt hode, hver sin hatt.

Men på norsk har det tradisjonel…

Vi har levd med en koronapandemi en god stund nå, og det ser ikke ut til at den nærmer seg slutten riktig ennå. Mange er blitt syke, og noen har dessverre dødd, men det er også noen som har klart å holde seg friske. Sykdommen har veldig ulike konsekvenser for ulike mennesker, for noen blir sjelden syke, mens andre blir sjeldent syke ...

Vent litt, skrev jeg nettopp både «sjelden» syke og «sjeldenT» syke?

Går det an? Hva er forskjellen på sjelden og sjeldent?

Hvis du har lært litt om norske ad…

Har du lagt merke til at det er noen ord som bare brukes i påstandssetninger, og noen som bare brukes i nektende setninger? Det er blant annet forsterkende adverb som «til og med», «også», «ikke engang» og «heller ikke».

En påstand er en setning som uttrykker en positiv mening, for eksempel «Jeg liker sol og varme», eller et faktum: «Banken stenger klokken fire». 

En nektelse er en setning som benekter påstander (både meninger og fakta), for eksempel «Jeg liker ikke sol og varme» eller «Banken…