VAFFELPOSTEN

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes d…

Flere studenter som tar kurset Bli supergod i norsk grammatikk, har spurt meg: Når sier man enig med, enig i og enige om? Er det noen regler for dette?

Ja, det er det. Selv om noen nordmenn blander dem. Det kan også være variasjoner i dialekter. Men i standard bokmål har vi klare regler for bruken.

ENIG MED bruker vi foran personer når vi mener det samme som dem:

- Jeg er enig med Wenche.
- Sjefen er ikke enig med sine ansatte.

Vi kan også bruke et flertallssubjekt og skrive «enige» i flerta…

Du kjenner ordet HVIS. Du vet at vi bruker det når vi spør om ting som avhenger av noe annet:

- Hvis det regner i morgen, blir jeg hjemme.
- Hvis Maria liker Carlos, bør hun gifte seg med ham.

Rekkefølgen kan også være omvendt:

- Jeg blir hjemme hvis det regner i morgen.
- Maria bør gifte seg med Carlos hvis hun liker ham.

«Hvis» innleder altså en vilkårssetning. Det er den vanligste måten å bruke ordet på.

Men visste du at vi også kan bruke «hvis» på en annen måte? «Hvis» kan nemlig også i…

Bør du bli glad hvis noen gjør deg en bjørnetjeneste? Og er det godt å få en bjørneklem?

Det er stor forskjell på et får (et annet navn på «sau») og en hai, men hva er forskjellen på et fårete smil og et haiglis?

Vi mennesker har alltid assosiert dyrene med forskjellige egenskaper. Vi bruker dem som symboler på godhet, styrke og lojalitet, men også dumskap, feighet og ondskap. Assosiasjonene kan variere fra kultur til kultur, men det er mange uttrykk med dyr som går igjen i flere språk.

Her e…

I et av våre Skrivekurs fikk jeg en gang spørsmål fra en deltaker om hvorfor jeg korrigerte denne setningen:

Det er en rar måte å skrive rapport.

… til:

Det er en rar måte å skrive rapport på.

Hvorfor skal det være «på» der? spurte hun. 

Kanskje du også vil vite det?

Forklaringen er at denne formuleringen stammer fra uttrykket «på en måte», som vi ser her:

Han snakket til meg på en fin måte.

Vi må håndtere problemet på en forsiktig måte.

Hun skrev rapport på en rar måte.

Ser du hvorfor…

Alle studentene fikk vondt i hodet. Mange mennesker er tilfreds med livet sitt. Herrene tok av hatten i begravelsen.

Eller fikk studentene vondt i hodene? Er mange mennesker tilfreds med livene sine? Tok herrene av hattene i begravelsen?

Hva høres best ut, synes du?

For mange innvandrere er det rart å bruke entall i disse eksemplene. Studentene har jo ikke bare ett hode på deling, herrene har ikke bare én hatt på deling. De har hvert sitt hode, hver sin hatt.

Men på norsk har det tradisjonel…

God jul!

Men det er litt sent å si «god jul», for i dag er det 2. juledag, og da sier nordmenn «vel overstått» eller «fortsatt god jul» når de hilser på hverandre.

Det er riktignok ikke alle som feirer jul i Norge, og hvis du kommer fra et land som ikke har slike tradisjoner, var det kanskje helt nytt for deg da du kom hit. Men du har sikkert støtt på noen norske juletradisjoner mens du har bodd her. Kanskje du har opplevd å bli invitert på julebord? Kanskje du til og med har barn som har blit…

Vi har levd med en koronapandemi en god stund nå, og det ser ikke ut til at den nærmer seg slutten riktig ennå. Mange er blitt syke, og noen har dessverre dødd, men det er også noen som har klart å holde seg friske. Sykdommen har veldig ulike konsekvenser for ulike mennesker, for noen blir sjelden syke, mens andre blir sjeldent syke ...

Vent litt, skrev jeg nettopp både «sjelden» syke og «sjeldenT» syke?

Går det an? Hva er forskjellen på sjelden og sjeldent?

Hvis du har lært litt om norske ad…

Jeg fikk nylig et interessant spørsmål i spørretimen (som vi arrangerer hver uke i kurset Bli supergod i norsk grammatikk). Studenten spurte om det var forskjell på uttrykk som:

se bort fra – se bort ifra
løpe mot noe – løpe imot noe
ligge mellom sofaen og bordet – ligge imellom sofaen og bordet
kjøre gjennom tunnelen – kjøre igjennom tunnelen

Er det altså noen forskjell på å skrive disse småordene med eller uten «i»? Er det noen forskjell på om du kjører gjennom tunnelen eller igjennom tunnel…

Har du lagt merke til at nordmenn av og til snakker i fortid om ting som skjer nå? At de bruker preteritum av verbet når det ville ha vært naturlig å bruke presens? Når de sitter ved middagsbordet og spiser, sier de kanskje:

Mmmm, denne middagen var jammen deilig!

«Var deilig»? Hvorfor sier de «var deilig» når de spiser middagen nå? 

Eller når noen går inn i din nye leilighet og sier:

Her var det veldig fint!

Var det finere her før?

Er det ikke mer riktig å si «Denne middagen er deilig» og…