Ord og uttrykk

«Hva er klokka?» spør du.

«Klokka er ett,» svarer jeg.

Men er ikke «klokke» hunkjønn eller hankjønn (ei/en klokke)? Burde jeg ikke ha brukt tallordet én istedenfor ett? «Klokka er én»?

Det spørsmålet fikk jeg fra en student på grammatikkurset vårt, og jeg syntes det var et godt spørsmål som fortjente et fyldig svar.

Vi sier «klokka er ett» på grunn av dette uttrykkets opprinnelse, nemlig «ett slag». I gamle dager, før folk flest gikk rundt med klokke, var det vanlig at man fulgte med på tid…

«Du må levere rapporten innen fredag!» står det i meldingen du har fått.

Betyr det at du skal levere før fredagen er over, altså før lørdag?

Eller betyr det at du skal levere før fredagen begynner, altså på torsdag?

Det er et godt spørsmål! Og dessverre er det ikke noe entydig svar på det. Det kan faktisk bety begge deler.

Derfor er det best å unngå å bruke «innen» foran tidsrom.

Hva er et tidsrom? Det er en periode fra ett tidspunkt til et annet tidspunkt. Fredag varer fra klokken 00.00 ti…

Skip ohoi!

Er vi i sjøen eller i havet når vi bader? Hvorfor møter vi sjømenn på båter og havfruer i eventyrer? Visste du at sjøhest og havhest er to helt ulike dyr?

Hva er forskjellen på sjø og hav?

Det skal vi snakke litt om i dag. :-)

Generelt kan vi si at havet er den sammenhengende massen av saltvann som utgjør 70 prosent av jordens overflate. Denne vannmassen kalles også verdenshavet eller oseanet. De største delene av verdenshavet er Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav.

Sjø…

Hva heter «klær» i entall?

For du har sikkert opplevd at noen kom hjem med fulle handleposer og sa: «Jeg har kjøpt nye klær i dag!»

Og kanskje du sukket og tenkte at alle de klærne sikkert var veldig dyre til sammen. Kanskje du hadde lyst til å si: «Men hadde det ikke vært nok om du bare kjøpte ett …?»

Ett hva da?

Hvordan i all verden bøyer vi «klær» i entall?

Vi vet jo at «klær» kan bøyes i både ubestemt og bestemt form flertall: flere klær – alle klærne.

Men i entall?

Kanskje du allered…

Har Norge mange folk?

Eller har Norge mange befolkninger?

Eller kanskje Norge har mange innbyggere?

Eller kan det være slik at Norge har mange beboere?

Disse fire ordene brukes ofte om mennesker som bor i et bestemt område, og selv om ordene er beslektet, er de ikke synonymer.

Så hva er forskjellen på dem? Når brukes de?

Vi kan begynne med FOLK.

Ofte snakker vi om «det norske folk» eller «det norske folket», og da mener vi nordmenn.

Men kan vi ikke si «de norske folkene?»

Jo, men da men…

Så fin jakke du har!

Så sint du er i dag.

At du aldri kan høre etter!

- Har dere vintersko til salgs?
- Om vi har!

Ser du noe rart med disse setningene? De er fullstendige setninger, men de har ikke den ordstillingen du har lært at setninger skal ha.

Det er fordi dette er en spesiell type setninger som kalles utropssetninger. De avsluttes ofte med utropstegn, men vi kan også sette punktum etter dem.

Utropssetninger bruker vi for å uttrykke at vi er entusiastisk eller frustrert over noe.

D…

Jeg trodde jeg skulle få fri i dag, men den gang ei! 

Har du noen gang hørt eller lest uttrykket «men den gang ei»?

Vi så frem til en rolig hjemmekveld, men den gang ei!

Jeg håpet at eksamen skulle gå bra, men den gang ei!

Det så ut til å bli fint vær i julen. Men den gang ei!

«Den gang ei» betyr, som du sikkert skjønner, «det gikk ikke som jeg håpet eller trodde» eller «det ble ikke slik».

Vi så frem til en rolig hjemmekveld, men slik ble det ikke!

Jeg håpet at eksamen skulle gå bra, men…

Mange innvandrere som lærer norsk, synes kanskje det er rart at vi kaller personer fra Norge for nordmenn. Nordmann betyr jo «mann fra nord». Personer fra Sverige kaller vi svensker, personer fra Danmark kaller vi dansker. Og mange nasjonaliteter følger et lignende mønster.

Burde ikke nordmenn ha hett norsker?

Kanskje det hadde vært enklere, men slik er det ikke. For mer enn tusen år siden fantes det et skille mellom vestmenn, austmenn, nordmenn og sydmenn. «Austmenn» (østmenn) var stort sett …

En av de særnorske tingene innvandrere ofte blir forvirret over, er den varierende bruken av preposisjoner foran stedsnavn. Vi er I Oslo, men vi er PÅ Gardermoen (der flyplassen er).

Når vi drar til et sted, bruker vi nesten alltid «til» foran stedsnavn, så det er litt enklere. Jeg skal til Oslo. Jeg kjører til Gardermoen.

Men når noe befinner seg på et bestemt sted, må vi av og til spørre oss: Heter det I eller PÅ?

Det finnes heldigvis flere regler for dette. Men også noen unntak.

Regel 1: …

Hvis du har lært norsk en stund, har du kanskje oppdaget at preposisjoner er vanskelig å mestre. Hvilke verb brukes med hvilke preposisjoner?

I skrivekurset vårt har jeg ofte sett setninger som dette:

Vi må tenke om ofrene for krig og nød.
Jeg tenker om barna mine hele dagen.
Hva tenker du om akkurat nå?

Alle disse setningene er feil. For her skal vi ikke bruke «om», men «på»!

... Men hvorfor det? 

«Å tenke på noe» betyr å bruke tankekraft på en ting. Akkurat nå tenker jeg på norsk grammati…