Hva er forskjellen på «jo», «da», «nok» og «vel»?

Du har sikkert hørt eller lest setninger som:

Alt er jo blitt så mye dyrere.

Det var da trist å høre.

Vi flytter nok til Spania snart.

Du skal vel ikke bade i det iskalde vannet?

Og du har kanskje lurt på hvordan de fire ordene «jo», «da», «nok» og «vel» påvirker betydningen? For det er en grunn til at vi bruker dem, men det er ikke alltid så lett å vite hvorfor.

(Her skal jeg bare snakke om disse ordene når de brukes som setningsadverb, altså når de står rett bak verbalet i helsetninger. De har flere bruksområder, som vi snakker om i vårt grammatikkurs Bli supergod i norsk grammatikk.)

JO

Hvis jeg bruker «jo», går jeg ut fra at lytteren er enig med meg eller vet om det jeg sier: «Alt er jo blitt så mye dyrere.»

Hvis jeg snakker med en voksen person, tror jeg at han kjenner til den vanskelige økonomiske situasjonen:

Jeg må droppe sydenferien i år. Alt er jo blitt så mye dyrere.

Men hvis jeg snakker til en person som ikke vet om dette, kanskje til et barn som vil ha en dyr leke, bruker jeg ikke «jo»:

Nei, du kan ikke få det hoppeslottet. Jeg har ikke råd. Alt er blitt så mye dyrere.

 
DA

«Da» har litt flere betydningsmuligheter.

Ofte brukes det for å forsterke en emosjonell ytring:

Har mannen din mistet jobben? Det var da trist å høre.

Her tilføyer jeg «da» for at lytteren skal forstå at jeg virkelig er trist for å høre det. Men tonefallet mitt kan uttrykke det samme selv om jeg ikke bruker «da».

(Jeg kan bruke «jo» istedenfor «da». Da uttrykker jeg at vi begge er enige om at dette er trist.)

I nektende setninger bruker vi også «da» for å forsterke overraskelse, irritasjon eller raseri. Vi uttrykker her at en opplysning er så sjokkerende at vi nesten ikke tror det er sant:

Jeg kan da aldri tenke meg at du skal selge gitaren min!

Har du brukt opp alle pengene våre? Det er da ikke mulig!

«Da» kan også brukes for å uttrykke tvil når man svarer på et spørsmål:

– Har du låst døren?
– Jeg tror da det. Men jeg skal gå og sjekke.

NOK

«Nok» som setningsadverb betyr «antagelig», «trolig».

Hvis jeg sier «Vi flytter til Spania snart», kommer jeg med en uforbeholden påstand. Dette skal skje.

Men når jeg legger til «nok», uttrykker jeg at dette er en antagelse eller en mulighet, jeg tror at det vil skje:

Vi er så lei av det dårlige været i Norge. Vi flytter nok til Spania snart.

VEL

«Vel» betyr også «antagelig», «trolig», men dette ordet uttrykker større usikkerhet enn «nok».

La oss bytte ut «nok» med «vel» i det forrige eksemplet:

Vi er så lei av det dårlige været i Norge. Vi flytter vel til Spania snart.

Dette er ikke så alvorlig ment. Det kan bety at jeg spøker, eller at det er noe jeg håper skal skje, men ikke noe jeg planlegger. Det er lite sannsynlig at det skjer.

Setninger med «vel» kan også uttrykke at jeg søker lytterens bekreftelse:

Det er vel best at jeg går hjem. Det er så sent.

Her sier jeg altså: «Synes ikke du også at det er best jeg går hjem?» Jeg vil nemlig at lytteren skal være enig før jeg går hjem.

Vi kan bruke en nektende påstandssetning med «ikke» eller «aldri» når vi stiller et veldig forsiktig spørsmål: 

Jeg kan vel aldri be deg om en liten tjeneste?

Med denne formuleringen uttrykker jeg altså: «Jeg vil gjerne be deg om en liten tjeneste, men jeg er redd for å spørre.» Hvis jeg ikke hadde vært redd for å spørre, kunne jeg ha stilt et vanlig spørsmål: «Kan jeg be deg om en liten tjeneste?»

Nektende setninger med «vel» kan også uttrykke at man nekter å tro på det lytteren sier eller gjør:

Du skal vel ikke bade i det iskalde vannet?

Merk at spørsmålet må være formulert som en nektende påstandssetning, ikke som et ja/nei-spørsmål. «Skal du bade i det iskalde vannet?» er et helt nøytralt spørsmål, og her kan vi ikke bruke «vel».

Det var alt!

Men kanskje du vil teste deg selv med en liten oppgave? Vil du sette inn «jo», «da», «nok» eller «vel» i setningen under?

Du vet ____ at jeg alltid har prøvd å støtte deg?

Lykke til!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)