Selv – selve – selveste dronningen!

«Selv», «selve» og «selveste» er tre ord som ligner veldig på hverandre, og for ikke så lenge siden fikk jeg spørsmål om de betyr det samme, og om man kan bruke dem om hverandre.

Og svaret er: Ja, ordene ligner i betydning. De brukes ofte for å utpeke noen som er spesiell, uvanlig, viktig.

Men det er likevel forskjell på dem, så man kan ikke velge helt fritt. Se på disse fire setningene hvor ordene brukes sammen med «dronningen»:

Dronningen selv kommer til byen.

Selv dronningen kommer til byen.

Selve dronningen kommer til byen.

Selveste dronningen kommer til byen.

Alle setningene er korrekte, men betyr litt ulike ting. For å skjønne forskjellen er det enklest at vi går systematisk gjennom de tre ordene.

SELV

Som du ser, skiller «selv» seg fra de to andre ordene fordi det kan stå både før og etter substantivet.

Etterstilt «selv»:

Dronningen selv kommer til byen.

«Selv» betyr her «i egen person», altså at det faktisk er dronningen som kommer, ikke en representant for henne.

Foranstilt «selv»:

Selv dronningen kommer til byen.

I setningen over betyr «selv» det samme som «til og med». I tillegg til flere andre kommer også dronningen. Tenk det!

Mange høytstående gjester vil delta i feiringen. Statsministeren vil være der sammen med resten av regjeringen. Selv dronningen kommer til byen.

SELVE

«Selve» er egentlig «selv» bøyd i bestemt form. I motsetning til «selv» kan det kun stå før substantivet, og morsomt nok har det da omtrent samme betydning som etterstilt «selv»:

Selve dronningen kommer til byen. = Dronningen selv kommer til byen.

Men det er en liten nyanseforskjell. Når vi sier «selve dronningen», fokuserer vi mer på at hun er viktig og spesiell.

Når «selve» brukes foran ting, ikke personer, betyr det «den virkelige saken», «den egentlige saken»:

Jeg bor i selve Oslo.

Da mener jeg at jeg bor i det egentlige Oslo, i bykjernen, ikke i området rundt.

SELVESTE

«Selveste» er gradbøyning i superlativ av «selv». Det brukes på lignende måte som «selve» foran viktige personer, men nå vil vi virkelig understreke hvor spesielle eller høytstående de er:

Selveste dronningen kommer til byen! Det er helt fantastisk!

Man kan altså bli imponert av «selve dronningen», men ikke så starstruck som når man møter «selveste dronningen».

Vi bruker sjeldnere «selveste» foran ting, men det er også mulig. Hvis jeg synes at Oslo er en fantastisk by, kan jeg si:

Før bodde jeg på landet, og det var kjedelig. Men nå bor jeg i selveste Oslo og har det herlig her!

Ble du klokere av denne gjennomgangen? Kanskje du vil svare på en liten oppgave?

Hvilket ord vil du bruke i denne setningen? Og hvorfor akkurat det ordet?

Da jeg kom hjem, stod ___ husverten i døren, og han var ganske sur fordi jeg ikke hadde betalt husleien på tre måneder.

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)