Kan vi si «det» om et menneske?
Pronomener er en viktig del av språket. Uten dem måtte vi ha gjentatt substantivene igjen og igjen, og det hadde sett rart ut og blitt ganske slitsomt til slutt:
Helene snakket med Petter i går, og Petter sa til Helene at Petter skulle dra på ferie til Nordpolen, men Helene trodde ikke på Petter.
Heldigvis har vi pronomenet «hun» for kvinner og «han» for menn, og det gjør at språket flyter mye bedre. Mange av pronomenene har også objektsformer som gjør det lettere å skjønne hvem som er subjekt og objekt i setningene:
Helene snakket med Petter i går, og han sa til henne at han skulle dra på ferie til Nordpolen, men hun trodde ikke på ham.
I de siste årene har også «hen» kommet inn som et pronomen for mennesker som ikke ønsker å identifisere seg som mann eller kvinne, og noen bruker også dette ordet når de snakker om mennesker vi ikke kjenner kjønnet til:
Sjåføren foran meg kjører veldig sakte. Jeg skjønner ikke hvorfor hen ikke setter opp farten.
Dette er foreløpig ikke så utbredt. Mange bruker fremdeles «han» som generisk pronomen når de snakker om et menneske av ukjent kjønn.
Vi kan også skrive «han», og det er greit i brev, skjønnlitteratur og personlige meldinger, men i formelle tekster regnes det som litt kjønnsdiskriminerende. Noen kompenserer for dette ved å bruke «hun» isteden, og dette er blitt veldig vanlig i artikler og lærebøker når man snakker om tenkte personer:
Journalisten bør huske på at hun har et etisk ansvar for innholdet i artiklene sine.
I formelle tekster forekommer også «han eller hun», og jeg anbefaler selv dette uttrykket når kjønnet er uviktig eller ukjent:
Når brukeren har logget seg på for første gang, er det viktig at han eller hun setter nytt passord med det samme.
Men istedenfor «han eller hun» – kunne vi ikke ha sagt «det»? Menn og kvinner er jo mennesker, og det heter et menneske, intetkjønn. Intetkjønnspronomenet «det» brukes jo når vi refererer til substantiver i intetkjønn:
Kan du gi meg glasset? Jeg skal fylle det med iskaldt vann.
Men nei, vi kan ikke bruke «det» i setningen med brukeren og passordet. Grunnen er at vi refererer til substantivet «brukeren», som er hankjønn. Da kan ikke pronomenet stå i intetkjønn.
Vi kan heller ikke bruke «den», for når det ordet står alene, viser det kun til dyr og ting som er grammatisk hunkjønn eller hankjønn, som «ei hytte» eller «en hund»:
Når hunden har spist, er det viktig at den får lufte seg utendørs.
*
Kan vi i det hele tatt bruke «det» om mennesker?
Ja, i motsetning til «den» kan vi bruke «det» om et menneske – men kun i tilfeller der vi først har brukt et intetkjønnssubstantiv i entall:
Ser du mennesket der ute? Jeg tror jeg kjenner det.
Jeg er bekymret for barnet hennes. Jeg tror det er sykt.
Her ser du at etter intetkjønnssubstantivet «barn» bøyes adjektivet i intetkjønn, «sykt». For noen er det veldig rart å omtale mennesker med intetkjønnspronomener og intetkjønnsadjektiver – mange nordmenn tenker automatisk at intetkjønn kun kan være ting.
Men grammatisk kjønn og biologisk kjønn er ikke det samme, selv om de noen ganger sammenfaller. Når vi bruker et intetkjønnssubstantiv i en setning og refererer til dette substantivet med et pronomen, må vi bruke et intetkjønnspronomen. Og når vi kobler et adjektiv til et intetkjønnssubstantiv, må også adjektivet stå i intetkjønn.
Vil du unngå «det», må du konstruere en setning som omtaler et menneske eller et barn uten å bruke intetkjønnsord på denne måten.
Kanskje du vil prøve? Omskriv disse setningene slik at vi blir kvitt «det»:
Ser du mennesket der ute? Jeg tror jeg kjenner det.
Jeg er bekymret for barnet hennes. Jeg tror det er sykt.
Lykke til! :-)
Hilsen Stian
PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)
0 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Vennligst logg inn for å legge inn en kommentar