Er «kanskje» et unntak fra ordstillingsregelen?

Se på disse to setningene:

1) Kanskje snakkes vi i morgen.

2) Kanskje vi snakkes i morgen.

Hvilken setning har riktig ordstilling? 1 eller 2?

Du har jo lært den såkalte V2-regelen, som sier at verbalet skal stå på 2. plass i helsetninger. Hvis setningen begynner med et subjekt, står subjektet på 1. plass:

Jeg snakker med deg i morgen.

Hvis setningen begynner med et adverbial (som «i morgen», «derfor», «kanskje» og mange flere), hopper subjektet ned på 3. plass, for verbalet må stå på 2. plass:

I morgen snakker jeg med deg.

Mange innvandrere sliter med å automatisere denne regelen, selv om de ellers er veldig flinke i norsk, så det er vanlig at jeg leser og hører: «I morgen jeg snakker med deg.» Men det er altså feil.

Kanskje har vi nå fått svaret på spørsmålet jeg stilte? Det er setning 1 som er riktig?

Ja, setning 1 er riktig …

Men setning 2 er også riktig! Vi kan si: «Kanskje vi snakkes i morgen.»

Adverbet «kanskje» er nemlig et unntak fra ordstillingsregelen. Når «kanskje» står på 1. plass, kan du velge om du vil sette verbalet eller subjektet på 2. plass. Betydningen blir den samme.

I dag er ordstillingen «kanskje vi snakkes i morgen» vanligst, men begge varianter har lenge vært i bruk og er like riktige.

Men hvorfor er det slik? Hvorfor kan vi velge ordstilling med «kanskje»?

Hvis du vil ha en litt komplisert forklaring, kan du gjerne lese videre.

Grunnen ligger i ordets opprinnelse. Det er nemlig sammensatt av verbene «kan» og «skje». Så når vi sier «kanskje vi snakkes i morgen», sier vi egentlig: «Det kan skje at vi snakkes i morgen.»

Med tiden har «det» og «at» falt bort, og vi fikk: «Kanskje vi snakkes i morgen.»

Dette er tilsynelatende en vanlig helsetning, men egentlig er det en helsetning med en leddsetning! For hvis vi skal ha med et setningsadverbial, for eksempel «ikke», må det stå før verbalet «snakkes».

Kanskje vi ikke snakkes i morgen.

I en vanlig helsetning med verbalet på 2. plass står «ikke» etter verbalet:

Bussen kjører ikke på søndager.

Bare i leddsetninger havner «ikke» før verbalet:

Jeg har fått vite at bussen ikke kjører på søndager.

Men det samme skjer i setninger med «kanskje» dersom subjektet står på 2. plass:

Kanskje du ikke kjenner naboen din så godt.

Kanskje vi aldri får vite sannheten.

Kanskje mamma virkelig var filmstjerne i sin ungdom.

Du ser at «ikke» og de to andre setningsadverbialene må stå før verbalet.

Dette skjer ikke når verbalet står på 2. plass. Da blir ordstillingen den samme med «kanskje» som med andre adverbialer:

Kanskje kjenner du ikke naboen din så godt.

Derfor får vi aldri vite sannheten.

Kanskje var mamma virkelig filmstjerne i sin ungdom.

I morgen bør du sannelig gå til legen.

Hvis du har lest helt hit og forstått alt, har du kanskje allerede tatt vårt kurs Bli supergod i norsk grammatikk? Men hvis du syntes det var vanskelig å skjønne ord som «verbal», «adverbial», «setningsadverbial», er kanskje dette kurset noe for deg? Der forklarer vi nemlig alt. Gå til linken under for å lese om kurset:

>>> Bli supergod i norsk grammatikk

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)