Klokka er ett!

«Hva er klokka?» spør du.

«Klokka er ett,» svarer jeg.

Men er ikke «klokke» hunkjønn eller hankjønn (ei/en klokke)? Burde jeg ikke ha brukt tallordet én istedenfor ett? «Klokka er én»?

Det spørsmålet fikk jeg fra en student på grammatikkurset vårt, og jeg syntes det var et godt spørsmål som fortjente et fyldig svar.

Vi sier «klokka er ett» på grunn av dette uttrykkets opprinnelse, nemlig «ett slag». I gamle dager, før folk flest gikk rundt med klokke, var det vanlig at man fulgte med på tiden ved å telle slagene fra vegguret hjemme eller rådhusklokka i byen. Derfor ble «klokka slår to slag» til «klokka er to», og «klokka slår ett slag» ble til «klokka er ett».

Det er også grunnen til at folk fremdeles kan spørre: «Hvor mange er klokka?» Det stammer fra «hvor mange slag slo klokka?».

Men det er også vanlig og helt riktig å si: «Hvor mye er klokka?»

Hva skjer når klokka er ni på kvelden, altså 21. Sier vi da «klokka er tjueett»?

Nei, det gjør vi ikke. Det er kun tallordet 1 som bøyes i kjønn: ett år, én måned. Resten av tallordene, fra 2 til uendelig, bøyes ikke i kjønn, de har alltid hankjønnsform. Så det heter «klokka er tjueen». 

(Jeg skrev om tallordenes kjønn i vaffelen Trettien år gammel mann og ett år gammel baby, som du kan lese hvis du vil vite mer om temaet.)

Håper du ble klokere av denne vaffelen, i tilfelle du også lurte på hvorfor det heter «klokka er ett». :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)