Mange folk og stor befolkning

Har Norge mange folk?

Eller har Norge mange befolkninger?

Eller kanskje Norge har mange innbyggere?

Eller kan det være slik at Norge har mange beboere?

Disse fire ordene brukes ofte om mennesker som bor i et bestemt område, og selv om ordene er beslektet, er de ikke synonymer.

Så hva er forskjellen på dem? Når brukes de?

Vi kan begynne med FOLK.

Ofte snakker vi om «det norske folk» eller «det norske folket», og da mener vi nordmenn.

Men kan vi ikke si «de norske folkene?»

Jo, men da mener vi noe annet! «Folkene» i flertall betyr en avgrenset gruppe mennesker, kanskje de folkene som står i kinokø. Hvis det står ti nordmenn i en kinokø i Australia, kan man si: «De norske folkene prater så høyt med hverandre.»

«Folk» i entall betegner ofte et folkeslag, en etnisk gruppe. Vi kan si at samer er et folk, nordmenn er et folk, irlendere er et folk.

Når vi snakker om mennesker generelt, kan vi også si «folk»: Folk gjør så mye rart. Det er mange rare folk i denne byen.

Det som er litt morsomt, er at vi kan bruke ordet både i flertall: «mange folk» og i entall: «mye folk», slik vi også sier «mye snø» og «mye melk» om substantiver som ikke kan telles. Men hvis vi setter et adjektiv foran ordet, må vi bruke flertallsvarianten: «mange hyggelige folk».

I sammensetninger med andre ord viser «folk» til mennesker som har en bestemt tilknytning. «Oslofolk» er mennesker fra Oslo, «politifolk» er mennesker som jobber i politiet.

«Folket» i bestemt form entall har en spesiell betydning. Det betyr flertallet av mennesker i et land.

Så det er forskjell på «folk vil ha lavere strømpriser og «folket vil ha lavere strømpriser». I den første setningen betyr det «mange mennesker», mens i den andre betyr det «de fleste menneskene i Norge».

Har Norge mye folk? Har Norge mange folk? Ja, vi kan si begge deler. Da snakker vi om mennesker som bor i Norge. Det er mer enn fem millioner slike. :-)

Men hva med BEFOLKNING?

Kan vi si at Norge har mange befolkninger?

Nei, det kan vi ikke. «Befolkning» brukes kun i entall om alle personer som bor innenfor et område, for eksempel i et land eller en by. Vi kan snakke om Norges befolkning og Trondheims befolkning.

Merk at «befolkning» ikke har den samme etniske betydningen som «folk» har. Hvis en svenske flytter til Norge, vil han tilhøre Norges befolkning, men han vil kanskje føle at han fortsatt tilhører det svenske folket.

Vi kan altså ikke si at Norge har mange befolkninger, hvert område har kun én befolkning, og den inkluderer alle mennesker som bor der.

Derfor sier vi at Norge har en stor befolkning. Men sammenlignet med Kina har Norge en liten befolkning.

Nå kan vi gå over til INNBYGGERE.

Dette ordet skiller seg fra de to forrige ordene ved at entallsformen alltid betegner én person. «En innbygger» viser til en person som bor et bestemt sted, i et land, en region eller en by. Dette ordet sammen vi ofte sammen med et tall. Vi sier at Norge har fem millioner innbyggere. Det er ganske mange innbyggere, i hvert fall sammenlignet med Færøyene, som har femti tusen innbyggere. Den norske byen Tønsberg har også femti tusen innbyggere.

Til slutt kan vi jo spørre oss om BEBOERE er det samme som innbyggere. Det høres jo ut som noen som bor et sted?

Ja, en beboer er en person som bor et bestemt sted. Men vi bruker sjelden dette ordet om mennesker som tilhører et etnisk folk eller er innbyggere i et land. Vi bruker det om mennesker som bor innenfor et lite, fysisk avgrenset område, som et hus, en gate eller et nabolag. For eksempel kan vi snakke om alle beboerne i blokka vår. De som bor på et sykehjem, kaller vi også beboere.

I tillegg har «beboer» en litt mer poetisk betydning. Vi kan nemlig snakke om «jordens beboere», altså alle mennesker som bor på planeten vår.

Jeg håper denne oversikten var til nytte for deg. :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)