Hvordan bruker vi «JO»?

En ved navn Jo og en ved navn Dag hadde denne samtalen.

– Hei, Jo. Vil du ha en kopp kaffe?
– Nei takk, ikke i dag, Dag.
– Drikker du ikke kaffe, Jo?
– Jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men da får jeg jo ikke sove.

«Jo» er et veldig vanlig ord som du vil støte på i forskjellige sammenhenger, både muntlig og skriftlig. Det kan til og med være et navn. Derfor lurer du kanskje på: Hvordan bruker vi egentlig «jo»? Og hva er forskjellen på alle disse joene?

Se på disse eksemplene:

1) – Har du ikke vært hjemme i natt? – Jo, jeg kom i tre-tiden.

2) Universet er jo uendelig stort.

3) Jo flere som kommer, jo koseligere blir det.

I disse setningene bruker jeg «jo» på tre forskjellige måter. La oss ta en nærmere kikk på disse måtene.

1) Jo, jeg kom i tre-tiden.

I denne setningen er «jo» en interjeksjon.

Hvis du har lært litt om interjeksjoner, vet du at det er ord som brukes som svarord (ja, nei, niks, tja, jo), for å hilse (hei, ha det, adjø) eller for å uttrykke en følelse eller annen reaksjon (au, faen, jippi, hurra).

Interjeksjonen står utenfor setningen, adskilt med punktum, utropstegn, spørsmålstegn eller komma. Vi kan fjerne interjeksjonen «jo» fra eksempel 1, og likevel utgjør svaret en fullstendig setning:

– Har du ikke vært hjemme i natt?
– Jeg kom i tre-tiden.

Men vi kan også svare med interjeksjonen uten å gi mer informasjon:

– Har du ikke vært hjemme i natt?
– Jo.

Hvis du vil vite mer om interjeksjoner, les denne vaffelen: Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)

Nå skal vi snakke om «jo» spesifikt. For hva betyr dette svarordet? Er det det samme som «ja»? Når svarer vi egentlig med «jo»?

Vi svarer med «ja» når noen stiller oss et spørsmål hvor positivt svar er forventet:

– Har du vært hjemme i natt?
– Ja.

Men hvis spørsmålet inneholder et «ikke», er det fordi spørreren forventer et negativt svar. Da må du svare «jo» som positivt svar:

– Har du ikke vært hjemme i natt?
– Jo.

Merk at noen ganger bruker nordmenn «ikke» i spørsmål for å være høflige. De forventer et negativt svar, men håper på et positivt svar:

– Kan du ikke lese høyt for oss?
– Jo, det gjør jeg gjerne.

Hvis du skal svare positivt, er det spørsmålets form som avgjør om du sier «ja» eller «jo».

Og hvis du lurte på dette: Når du skal avgi et negativt svar, bruker du alltid «nei», uansett hvordan spørsmålet er formulert.

– Har du vært hjemme i natt?
– Nei.

– Har du ikke vært hjemme i natt?
– Nei.

2) Universet er jo uendelig stort.

I denne setningen er «jo» et adverb, nærmere bestemt et setningsadverb.

Når «jo» er setningsadverb, står det på samme plass som «ikke» vanligvis står:

– Universet er uendelig stort.
– Universet er ikke uendelig stort.
– Universet er jo uendelig stort.

Hvis både «jo» og «ikke» er med, må «jo» stå foran «ikke»:

– Universet er jo ikke uendelig stort.

Betydningen av «ikke» er grei. Det negerer (motsier) innholdet i setningen, slik at den får motsatt betydning. Men hva betyr det når «jo» står der?

En vanlig betydning av «jo» er å uttrykke at noe er allment kjent. «Universet er jo uendelig stort» kan man si fordi dette er noe «alle vet».

«Jo» brukes også i en lignende betydning, når man antar at personen man snakker til, er enig. Vi kan tenke oss følgende dialog:

– Jeg husker ingenting fra helgen.
– Du må jo passe på hvor mye du drikker.

Her forutsetter den andre personen at den første personen er enig: Ja, jeg bør passe på hvor mye jeg drikker. Det er ikke noe «alle vet», men denne personen vet det og er enig med den andre.

3) Jo flere som kommer, jo koseligere blir det.

I denne setningen er «jo» også et adverb, men vi bruker det på en annen måte enn i setning 2.

Mange studenter synes dette er en rar konstruksjon som er vanskelig å analysere. Første ledd er egentlig en leddsetning som ikke innledes av en subjunksjon.

Her brukes «jo» sammen med adjektiver i komparativ for å vise at første ledd påvirker det andre:

«Jo flere som kommer, jo koseligere blir det» betyr altså at et høyt antall besøkende skaper koseligere stemning enn et lavt antall.

Flere eksempler:

– Jo sintere foreldrene blir, jo reddere blir barna.
– Jo tidligere du kommer på jobb, jo mer får vi gjort.
– Jo flere du kjenner, jo større nettverk har du.

Merk at det også er mulig å skrive «desto» istedenfor det siste «jo». Det er ingen forskjell i betydning:

– Jo flere som kommer, desto koseligere blir det.

Til slutt kan vi nevne at «jo» også kan brukes på denne måten kun med komparativer, ofte i betydningen «så snart som mulig»:

– Jo før jo heller.
– Jo tidligere jo bedre.

Og da står uttrykkene gjerne på slutten av en annen setning:

– Han må skynde seg å treffe en avgjørelse, jo før jo heller.
– Vi ønsker at du kommer på intervju, jo tidligere jo bedre.

Det er altså det samme som å si:

– Jo før han treffer en avgjørelse, jo bedre er det.
– Jo tidligere du kommer på intervju, jo bedre er det.

Jeg håper at denne gjennomgangen har gitt deg en klarere forståelse av hvordan du kan bruke «jo». :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)