Hvordan bruker vi «DA»?

A) «I sommer var vi i Paris. Da følte jeg vår berusende kjærlighet.»

B) «Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne.»

Du ser at vi bruker DA i setningene over. Men ser du også at ordstilllingen er ulik i de to setningene?

I setning A): «Da følte jeg …» I setning B): «Da jeg følte …»

Hvorfor er det slik?

Grunnen er at DA tilhører to forskjellige ordklasser her. Det er egentlig ikke det samme ordet! I setning A) er DA et adverb, men i setning B) er det en subjunksjon.

Hvis du har tatt grammatikkurset vårt eller lært litt grammatikk andre steder, blir du kanskje ikke skremt av ord som «adverb» og «subjunksjon». Men hvis dette er ukjente ord for deg, tenker du kanskje: Ånei, må man lære slikt også? Kan man ikke bare lære ordene man trenger for å skrive?

Nei, hvis man bare lærer ordene, men ikke grammatikken bak, oppstår det fort feil! Særlig i ordstillingen. Og det er ikke så bra hvis målet ditt er å skrive og snakke korrekt norsk. :-)

Så hva er adverb? Det er ord som kan brukes på flere måter, blant annet å angi sted, måte og tid. For eksempel: «Jeg dro hjem.» Her er «hjem» et adverb som angir sted, derfor kalles det et stedsadverb.

Adverb som angir tid, kaller vi tidsadverb. Noen eksempler er «nå», «senere», «straks» og «da». DA er altså et tidsadverb, og det betyr «på det tidspunktet». Derfor bruker vi gjerne DA som tidsadverb når vi allerede har nevnt en annen hendelse.

«I sommer var vi i Paris. DA (mens vi var i Paris) følte jeg vår berusende kjærlighet.»

Du vet sikkert at den gylne regelen for ordstilling på norsk er V2, altså verbalet på 2. plass i setningen.

«Jeg kjenner en flink lege.»

«Vi håper på godt vær.»

Her står subjektet (personen som handler) på 1. plass. Men det er også mulig å sette et adverb på 1. plass. Da står verbalet fortsatt på 2. plass, mens subjektet hopper ned til 3. plass.

«Nå kjenner jeg en flink lege.»

«Senere håper vi på godt vær.»

(Vi kan altså ikke skrive «Nå jeg kjenner en flink lege»! Det er en ganske vanlig feil mange innvandrere gjør når de begynner å lære norsk.)

Dette er altså grunnen til at det må hete: «Da følte jeg vår berusende kjærlighet.» Adverbet (DA) står på 1. plass, verbalet (FØLTE) kommer på 2. plass, og subjektet (JEG) følger på 3. plass.

Men hvordan kan det hete «Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne»? Her står jo verbalet på 3. plass ... ?

Det er fordi DA i denne setningen er en subjunksjon. Og hva er en subjunksjon? Jo, det er et ord som innleder en leddsetning.

Når vi sier at den gylne regelen for ordstilling på norsk er V2, snakker vi om helsetninger. Og det er viktig å kjenne forskjellen på disse to setningstypene.

• En helsetning er en fullstendig setning som kan stå alene.
• En leddsetning er en ufullstendig setning som må være del av en helsetning.

Dette er en fullstendig helsetning: «Da følte jeg vår berusende kjærlighet.»

Dette er en ufullstendig leddsetning: «Da jeg følte vår berusende kjærlighet …»

Når vi begynner en helsetning med et adverb, får vi ordstillingen adverb – verbal – subjekt. Det er altså veldig viktig å vite at DA er et adverb i den første setningen.

Leddsetninger begynner svært ofte med en subjunksjon, og de har da ordstillingen subjunksjon – subjekt – verbal. Leddsetninger kan vanligvis ikke stå alene. De trenger noe mer for å bli fullstendige. Her er flere eksempler på leddsetninger, og alle begynner med en subjunksjon:

At det blir regn i morgen ...
Når vi skal på ferie ...
Hvis det snør ...
Fordi jeg er dårlig i magen ...
Da filmen begynte ...

Ser du at ingen av disse setningene er fullstendige? De mangler noe, en forklaring, et poeng, en hensikt. 

Vi kan legge til et poeng slik:

Jeg er sikker på at det blir regn i morgen.
Når vi skal på ferie, må alle huske å ta med passet sitt.
Hvis det snør, drar vi på skitur.
Fordi jeg er dårlig i magen, må jeg bli hjemme.
Da filmen begynte, tok jeg frem popcornet.

De fem leddsetningene er nå blitt del av helsetninger.

På samme måte kan vi utfylle den opprinnelige leddsetningen vår slik:

«Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne.»

Dermed har vi fått en fullstendig helsetning som begynner med en leddsetning.

Jeg håper at denne lille leksjonen om det lure ordet DA har vært nyttig for deg, . :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)