Liker du deg? Eller liker du deg SELV? (om refleksive verbuttrykk med og uten SELV)

«Han liker seg.»
«Han liker seg selv.»

Hva er forskjellen?

Iblant ser jeg at innvandrere kan ha problemer med å vite når de skal ha med SELV i refleksive verbuttrykk. 

Først må vi avklare hva et refleksivt verbuttrykk er:

Refleksive verb beskriver en handling en person gjør med sin egen kropp. Verbet brukes med et refleksivt pronomen, for eksempel «jeg barberer meg», «du setter deg på stolen», «hun kjeder seg», «vi skynder oss ut døren», «dere må passe dere for stormen», «de soler seg på stranden».

Det refleksive pronomenet bestemmes av subjektet. Noen tror at det alltid skal være «seg», og derfor skriver de for eksempel «jeg barberer seg», men det går ikke.

Det finnes også noen refleksive handlinger hvor det ikke brukes refleksive verb. For eksempel heter det «jeg bader» og «jeg dusjer» enda personen gjør dette med sin egen kropp. Her bruker vi vanligvis ikke refleksivt pronomen.

(Det er dessverre ingen klare regler for dette, så man må slå opp i ordboken og lære hvilke verbuttrykk som er refleksive, og hvilke som ikke er det.)

La oss si at vi har et refleksivt verbuttrykk med «seg» (eller et annet refleksivt pronomen). Når skal vi legge til «selv»?

Det er vanligvis to grunner til at vi gjør det:

1) Vi bruker «selv» for å vise at målet for handlingen er personen selv.

Dette skjer når et refleksivt verb har en annen betydning enn det vanlige verbet, for eksempel «å like» versus «å like seg».

«Å like» betyr ganske enkelt at man liker noe.

Jeg liker fisk. Du liker mammaen min. Han liker rødt hår.

Men «å like seg» har en annen betydning. Det betyr «å trives», «å ha det fint» i en situasjon eller på et sted.

Jeg liker meg på jobb. Liker du deg her? De liker seg på hotellet.

Alt dette betyr at man trives og har det fint der man er.

Så hvis jeg skal si at jeg liker min egen person, kan jeg ikke si «jeg liker meg». Da må jeg si «jeg liker meg selv».

Jeg liker meg selv. Jeg synes at jeg er et godt menneske.

Og det samme gjelder for andre personer.

Hun liker seg selv. Hun synes at hun er en bra jente.

Et annet eksempel: «å slå» versus «å slå seg».

«Å slå» betyr at man bruker hånden til å slå noe.

Jeg slår aldri barna mine. De slår ballen hardt. 

«Å slå seg» betyr at man har et uhell som gjør at man får vondt, for eksempel hvis man faller.

Jeg falt og slo meg. Slo du deg i sted?

Så hvis man skal slå sin egen kropp, kan man ikke si «slå seg» uten at det skaper forvirring. Da bruker man isteden «slå seg selv».

Jeg slo meg selv i frustrasjon. Han slår seg selv i hodet når han er sint.

Vi bruker også «selv» i mange tilfeller hvor det refleksive verbet brukes sjeldnere enn det vanlige verbet. Vi sier ofte «jeg undersøker noe», men ikke «jeg undersøker meg». Det høres rart ut, så vi sier isteden «jeg undersøker meg selv». Da er det tydelig at jeg gjør denne handlingen med min egen kropp.

Dessverre er det ingen bestemte regler for hvilke verb dette gjelder, men her kan du se de vanligste verbene hvor man bruker «seg selv» istedenfor bare «seg»:

granske seg selv, lyve for seg selv, snakke med seg selv, være opptatt av seg selv, tenke på seg selv, tro på seg selv, tvile på seg selv, undersøke seg selv

Men i de fleste tilfeller er det refleksive verbet like mye brukt som det vanlige verbet. «Å vaske seg» er like vanlig som «å vaske noen», bare at en annen person er målet for handlingen. Derfor sier vi «jeg vasker meg», «du vasker deg», «han vasker seg», «vi vasker oss», uten bruk av «selv».

Likevel kan vi iblant bruke «selv» her også: «Jeg vasker meg selv.» Og det skal vi snakke om i neste punkt.

2) Vi bruker «selv» for å uttrykke at vi gjør noe uten hjelp.

«Jeg vasker meg» er standarduttrykket, men vi kan si «jeg vasker meg selv». Det brukes for å understreke at jeg gjør dette alene, og at ingen hjelper meg.

Du barberer deg selv. Hun kler på seg selv. Enda strømprisene var høye, klarte de seg selv.

Merk at denne bruken av «selv» ikke henger sammen med det refleksive pronomenet. Vi kan bruke «selv» på denne måten også etter verb som ikke er refleksive.

Jeg går på butikken selv. Han kjører selv. Vi betaler alle regningene selv.

Husk bare at man ikke bruker «selv» når man forteller om disse handlingene på en vanlig måte:

Om morgenen dusjer jeg. Så barberer jeg meg. Jeg liker meg i denne leiligheten. Det er høy husleie, men jeg klarer meg fint.

Når det er viktig å understreke at man gjør disse tingene uten hjelp, kan man bruke «selv»:

Den gamle mannen er blitt glemsk og skrøpelig, men han bor fortsatt alene og vasker seg selv hver morgen. Han går på butikken og handler selv. Foreløpig klarer han seg selv, men om et års tid må han sikkert ha hjemmehjelp.

Jeg håper du fikk litt lærdom ut av dette. Vi kan avslutte med en liste over alle de refleksive pronomenene, slik at du har oversikten. :-)

Jeg vasker meg.
Du vasker deg.
Han/hun/den/det vasker seg.
Vi vasker oss.
Dere vasker dere.
De vasker seg.

Vi snakkes snart igjen!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)