Hver bidige gang … eller hver bidig gang? (adjektivbøyning etter HVER)

Adjektivbøyning kan være forvirrende. Vi bøyer adjektiver i kjønn, tall og bestemthet og til og med grad:

kjønn: en høy gutt - et høyt tårn
tall: en høy gutt - to høye gutter
bestemthet: en høy gutt - den høye gutten
grad: en høy gutt - de høyeste guttene er høyere enn meg.

Det som ofte er vanskeligst, er å vite når adjektivet skal stå i ubestemt form eller bestemt form. Grunnregelen er at substantiver i ubestemt form skal ha et adjektiv som også har ubestemt form foran seg:

en gutt → en høy gutt

Mens et substantiv i bestemt form skal ha et adjektiv som også har bestemt form foran seg:

gutten → den høye gutten

Men regelen er ikke så enkel. Determinativet foran adjektivet er også med på å bestemme hvilken form adjektivet skal ha. Determinativer er en ordklasse som består av pekeord (de, den, disse), mengdeord (alle, noen, hver) og eiendomsord (min, vår, hennes).

Husker du at substantiver som står etter et eiendomsord, skal ha ubestemt form?

RIKTIG: min kjæreste
FEIL: min kjæresten

Men hvordan blir det da om vi skal ha et adjektiv mellom eiendomsordet min og substantivet kjæreste?

Hvis det står et eiendomsord foran adjektivet, skal adjektivet bøyes i bestemt form:

min kjæreste → min høye kjæreste

Ja, det gjelder altså selv om substantivet står i ubestemt form!

Så er spørsmålet: Hva med andre determinativer enn eiendomsordene? Fører de til ubestemt eller bestemt adjektivbøyning?

Med pekeordene er det ikke så vanskelig, for pekeordene peker alltid ut noe bestemt. Derfor har adjektivene bestemt form i både entall og flertall:

denne jenta → denne høye jenta
disse jentene → disse høye jentene

Med andre determinativer som styrer flertall, er det heller ikke noe problem, for adjektivenes flertallsbøyning er identisk med den bestemte bøyningen:

noen problemer → noen store problemer
alle studenter → alle flinke studenter

Men med mengdeord som brukes i entall, er det litt mer vrient. Hva med mengdeordet hver? Etter «hver» skal substantivet ha ubestemt form: hver mann – hvert problem. Så hva blir adjektivbøyningen her, tro? 

Svaret er at det tradisjonelt sett har vært riktig med ubestemt bøyning, men tendensen i språket har gått mot bestemt bøyning. Så vi sa opprinnelig: hver høy mann – hvert stort problem. Men nå tilsier manges språkfølelse at dette er mer naturlig: 

hver mann → hver høye mann
hver student → hver flinke student
hvert problem → hvert store problem

Det er mulig at denne utviklingen har sin opprinnelse i det ganske vanlige uttrykket «hver eneste gang», som betyr det samme som «alle gangene». Adjektivet «eneste» er nemlig ubøyelig, så det har alltid samme form, uansett kjønn, tall og bestemthet: et eneste mas – hvert eneste år – min eneste kjæreste – de eneste jentene.

«Eneste» har igjen påvirket adjektivet «bidig», som heter «bidig» i ubestemt form og «bidige» i bestemt form. Men den ubestemte formen «bidig» brukes ikke mer. Vi sier alltid «hver bidige gang», og det betyr det samme som «hver eneste gang».

Fra dette har tendensen bare fortsatt, helt til de fleste føler at det alltid må være bestemt form av adjektivet bak «hver». Så nå bøyer vi det slik hver bidige gang: hver høye jente – hvert store problem – hver snille kjæreste – hvert hyggelige familiemedlem.

Men selv om «hver eneste gang» og «hver bidige gang» er faste uttrykk som kun har denne formen, er det fortsatt lov å skrive «hver høy jente» og «hvert stort problem». Du velger selv.

Ikke bli forvirret! Språkreglene er laget av gummi, var det noen som sa. De er stadig i forandring. Men her i Norsk for innvandrere prøver vi så godt vi kan å holde oss oppdatert på utviklingen. :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)