Vil du ha bord for en enkel person eller en enkelt person?

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes det to adjektiver med ulik betydning: «enkel» og «enkelt».

ENKEL betyr simpel, uproblematisk, ukomplisert, kanskje også litt dum når det brukes om mennesker, og det bøyes slik:

en enkel person – et enkelt problem – enkle løsninger

ENKELT betyr «alenestående» og bøyes slik:

en enkelt person – et enkelt menneske – enkelte passasjerer

Som du ser, er «enkelt» intetkjønnsformen til «enkel», men også et helt eget adjektiv. Flertallsbøyningen er veldig ulik.

Hvis du sier at det er en enkel mann i vinduet, forteller du at han er litt dum.

Hvis du har fått en enkel oppgave på prøven, kan den ikke samtidig være vanskelig. Men hvis du har fått en enkelt oppgave på prøven, kan den gjerne være vanskelig.

Og hvis du går på restaurant alene, bør servitøren spørre deg: «Vil du ha bord for en enkelt person?»

Merk at i intetkjønn kan vi ikke se forskjell på dem. «Et enkelt problem» kan bety at det kun er ett problem, men også et ukomplisert problem. Heldigvis kan vi bruke tallordet «ett» for å skille dem:

Jeg har ett enkelt problem, og det er at jeg ikke kan synge.

Matteoppgaven var et enkelt problem som jeg kunne løse raskt.

Jeg håper du hadde nytte av denne enkle forklaringen. :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)