Denne middagen var deilig! (Hvorfor VAR og ikke ER?)

Har du lagt merke til at nordmenn av og til snakker i fortid om ting som skjer nå? At de bruker preteritum av verbet når det ville ha vært naturlig å bruke presens? Når de sitter ved middagsbordet og spiser, sier de kanskje:

Mmmm, denne middagen var jammen deilig!

«Var deilig»? Hvorfor sier de «var deilig» når de spiser middagen nå? 

Eller når noen går inn i din nye leilighet og sier:

Her var det veldig fint!

Var det finere her før?

Er det ikke mer riktig å si «Denne middagen er deilig» og «Her er det veldig fint»?

Det skulle man kanskje tro, men dette er en spesiell uttrykksmåte som er helt vanlig i norsk. Den kalles emotivt preteritum.

«Emotivt» kommer fra «emosjon» og er altså et uttrykk for følelser. Emotivt preteritum brukes nemlig kun når man har en følelsesladet reaksjon på noe.

Det kan være en positiv reaksjon:

- Disse kjøttkakene smakte skikkelig godt.
- Så fin du var i den kjolen!

Men også en negativ reaksjon:

- Dette var en skikkelig dårlig film.
- Uff, så ekkelt det luktet her inne.

Emotivt preteritum kan kun brukes om en følelsesladet reaksjon på noe som skjer i nåtiden, og det er kun verbet som uttrykker følelsen, som kan stå i preteritium. Hvis vi bruker et nøytralt verb, kan vi ikke ha emotivt preteritum i den setningen.

Vi kan for eksempel ikke si «Disse deilige kjøttkakene stod på bordet sammen med brun saus og poteter» når vi sitter og skal spise dem. Dette vil oppfattes som vanlig (historisk) preteritum, og det gir ikke mening når kjøttkakene står på bordet i nåtiden.

Men kan vi droppe emotivt preteritum? Kan vi isteden bruke vanlig presens?

- Denne middagen er deilig!
- Uff, så ekkelt det lukter her inne.

Ja, det kan vi alltid gjøre. Men det er likevel en liten nyanseforskjell på presens og emotivt preteritum.

Presensformen rommer også muligheten for at vi snakker generelt om noe. La oss si at jeg sitter og ser på en film sammen med noen venner.

Hvis jeg sier «Dette var en skikkelig dårlig film» midt under filmen, er dette et uttrykk for at jeg misliker filmen nå, at jeg har en følelsesladet reaksjon på den akkurat nå. Uff, for en dårlig film!

Men hvis jeg sier «Dette er en skikkelig dårlig film», kan det også bety at jeg har sett filmen før, eller jeg har lest om den, og nå forteller jeg om denne vurderingen. Det trenger altså ikke å være en følelsesladet reaksjon som jeg får akkurat nå.

Derfor er det mest vanlig for nordmenn å bruke emotivt preteritum når de vil uttrykke den umiddelbare positive eller negative følelsen som de får akkurat her og nå.

Jeg håper dette gjorde deg litt klokere. Eller kanskje du allerede kjente til dette språkfenomenet? :-)

Hvordan er det forresten på ditt språk? Har dere noe som tilsvarer emotivt preteritum?

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)