Dra til sjøs og jobb deg til døde! (dativ og genitiv i faste uttrykk: del 2)

Her kommer andre del av denne vaffelpostserien om dativ og genitiv i faste uttrykk, og nå skal jeg snakke mer om genitiv.

Første del kan du lese HER.

Som jeg nevnte i første del, bruker vi normalt genitiv for å uttrykke eiendomsforhold: «skolebarnas lærer», «mammas bøker», «Steinars sykkel».

Men så finnes det også preposisjonsuttrykk med genitivsformer. Mens «i» styrte dativ, for eksempel i uttrykk som «i tide» og «i live», styrer «til» genitiv, noe vi ser i uttrykk som «til sjøs», «til sengs», «til fots».

Dette kommer som sagt fra norrønt, og faktisk er det noen uttrykk med «til» og genitiv som ikke slutter på «s»: «til døde», «til stede», «til grunne», «til skamme».

Er det noe system som kan fortelle oss om det skal være «e» eller «s» i slike uttrykk? Nei, dessverre. Og grunnen er at dette ikke har noe med vår moderne grammatikk å gjøre. Dette er såkalt stivnede uttrykk som har blitt igjen etter at den gamle grammatikken døde ut. Derfor må vi lære hvert enkelt uttrykk og dets betydning.

Så når sier vi «til sjøs», og når sier vi «til sjøen»? Det er nemlig to forskjellige ting.

«Å dra til sjøen» er ikke et fast uttrykk. Det betyr bare at man drar til et sted hvor det ligger en sjø, kanskje for å fiske eller bade. 

Men «å dra til sjøs» betyr noe helt bestemt, nemlig å mønstre på (altså gå om bord i) en skute og jobbe som sjømann.

Hvis man jobber virkelig hardt på den skuta, kan man si at man «jobber seg til døde», og det betyr at man blir helt utslitt og nesten dør av det. I andre sammenhenger kan det bety at man virkelig dør, for eksempel: «Han ble slått til døde av ranerne.»

«Å gå til sengen» betyr at man går til en seng (og kanskje blir man stående der ved siden av den), mens «å gå til sengs» betyr å legge seg i sengen for å sove. Stor forskjell!

På samme måte betyr «å dra til fjellet» bare å reise til foten av et bestemt fjell, mens «å dra til fjells» betyr å dra på fjelltur med telt og proviant (og da skal du vanligvis helt «til topps»!).

«Å komme til fots» betyr å komme gående. Dette er det aller eldste fremkomstmiddelet som finnes. Vi kan ikke bruke lignende genitivsuttrykk når vi «kommer til hest», «kommer i bil» eller «kommer på sykkel».

«Å sette noe til livs» betyr å spise noe, særlig når det er snakk om store mengder mat. Men «å ville noen til livs» betyr at man ønsker å drepe dem!

*

Nå lurer du kanskje på hvordan man skal lære seg alt dette? Heldigvis trenger man ikke å stresse med det. Det går an å uttrykke seg med «moderne» grammatikk i de fleste sammenhenger. «Jeg la meg for å sove klokka ti» kan fint erstatte «jeg gikk til sengs klokka ti».

Men hvis du skulle støte på slike uttrykk som har en merkelig bøyningsform, kan du alltids slå opp i ordboka og prøve å huske betydningen. For hvis du mestrer bruken av «til fots», «til sjøs», «i tide» og «til døde», vil det gjøre språket ditt enda mer idiomatisk, og nordmenn blir imponert når de hører deg. :-)

Lykke til!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)