Påstander, nektelser og spørsmål

Har du lagt merke til at det er noen ord som bare brukes i påstandssetninger, og noen som bare brukes i nektende setninger? Det er blant annet forsterkende adverb som «til og med», «også», «ikke engang» og «heller ikke».

En påstand er en setning som uttrykker en positiv mening, for eksempel «Jeg liker sol og varme», eller et faktum: «Banken stenger klokken fire». 

En nektelse er en setning som benekter påstander (både meninger og fakta), for eksempel «Jeg liker ikke sol og varme» eller «Banken stenger ikke klokken fire».

Som oftest lager vi en nektende setning ved å putte inn adverbet «ikke».

*

Så hva skjer når vi bruker et forsterkende adverb i en påstandssetning eller nektende setning?

«Også» er et adverb som uttrykker at noe kommer i tillegg til det som allerede har blitt nevnt. Her er en påstand:

«Jeg har kjøpt ny bil i dag. Jeg har også kjøpt en stor campingvogn.»

Hvis vi skal lage en nektende setning, kan vi ikke skrive «ikke også», vi må skrive «heller ikke»:

«Jeg har ikke vasket klær i dag. Jeg har heller ikke støvsugd gulvet.»

*

«Til og med» er et adverb som uttrykker at noe er spesielt eller overraskende.

«Faren min kjenner mange berømte personer. Han kjenner til og med kong Harald.»

Hvis vi skal lage en nektende setning, kan vi ikke skrive «ikke til og med», vi må skrive «ikke engang»:

«Jeg kjenner nesten ingen mennesker. Jeg kjenner ikke engang naboen min.»

«Ikke engang» uttrykker altså noe spesielt eller overraskende, men i en nektende setning.  

*

I en spørretime ble jeg spurt hva som skjer med disse ordene i spørresetninger. Det er et godt spørsmål, for det varierer nemlig!

Regelen for spørresetninger er slik:

Hvis den som spør, forventer et positivt svar, skal han bruke de samme adverbene som i påstander.

Hvis den som spør, forventer et negativt svar, skal han bruke de samme adverbene som i nektelser.

Her er et spørsmål hvor «ja» er forventet svar:

«Har du også vært i Italia?»

På dette spørsmålet kan du svare enten «ja» eller «nei».

Men her forventer spørreren at du skal svare «nei»:

«Har du heller ikke vært i Italia?»

På dette kan du svare «nei» hvis du ikke har vært i Italia. Men hvis du har vært i Italia, må du svare «jo». Vi svarer alltid «jo» når noen stiller oss et spørsmål hvor «nei» er forventet svar.

Et par eksempler på samtaler med «til og med» og «ikke engang»:

- «Har du til og med gjort leksene i dag?»
- «Ja, det har jeg.»
- «Jeg visste at du var flink!»

- «Har du ikke engang sovet i natt?»
- «Jo, jeg sov i åtte timer.»
- «Jøss, jeg trodde du hadde vært våken hele tiden.»

Jeg håper at dette ble litt klarere for deg, og at du nå har lært hvordan du kan bruke disse forsterkende adverbene riktig. :-)

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)