Hva vil det si at noe er «feil»?

Vi i Norsk for innvandrere må av og til fortelle våre studenter at noe de skriver, er feil.

«Du kan ikke skrive det slik, du må skrive det på en annen måte, du kan ikke bruke det ordet i den setningen …» og så videre.

Noen ganger får vi som svar: «Ja, men jeg har lest det i en tekst skrevet av en nordmann! Hvordan kan det være feil da?»

Høres det kjent ut? Kanskje du også vet hvorfor dette skjer?

Det som regnes som en språklig «feil», er nemlig svært ofte relativt. Språket er i endring hele tiden, og mye som var feil i går, er riktig i dag. Dessuten har nordmenn ulik språkfølelse, avhengig av alder, utdannelse, sosial omgangskrets, geografisk tilhørighet og mange andre ting. 

Vi sier ofte til studentene at det er rett og det er feil, for det er lettere å forholde seg til klare regler. Men i virkeligheten er det ikke alltid så enkelt. Noen ganger blir studentene forvirret. (Noen ganger kan vi også bli litt forvirret! Men vi finner som regel ut av det til slutt.)

Vi kan skille mellom tre typer språkfeil: grammatisk, semantisk og idiomatisk.

Grammatiske feil er gjerne de enkleste. Det må hete «en liten bil», det kan ikke hete «et små bil». «Bil» er et hankjønnsord, det kan ikke være et intetkjønnsord, og «liten» kan ikke bøyes «små» i entall.

Men grammatikken kan forandre seg over tid. For eksempel har ordet «kompliment», som tradisjonelt var hankjønn, også blitt tillatt å skrive som intetkjønn. Grunnen er at svært mange nordmenn har skrevet «et kompliment» i årevis, og dermed ble det bestemt at dette skal være riktig.

Grammatiske feil kan iblant føre til misforståelser, men vanligvis forstår man betydningen til setninger hvor grammatikken ikke er perfekt.

Semantiske feil er når ord brukes på en måte som gir feil betydning. Vi kan ikke si om et hus at det er et tre. Vi kan si «trehus» hvis vi mener at huset er laget av tre. Men vi kan ikke si «hustre». Det er en semantisk feil.

Semantiske feil svekker vår evne til å kommunisere med andre mennesker. Vi forstår ikke hverandre når vi bruker ord eller uttrykk som er feil i sammenhengen.

Den siste typen feil er idiomatiske feil, og det er når man skriver noe som alle kan forstå, men det er ikke slik vi normalt uttrykker det. En uttrykksmåte som er veldig sjelden, kan regnes som en idiomatisk feil. Men jo mer utbredt en uttrykksmåte er, desto mer idiomatisk kan man si at den er. Men det er ikke enten-eller, slik det er med grammatikk. Idiomatisk riktighet er mer som en skala.

Et eksempel som jeg så i en tekst nettopp: «Tankene mine gikk vill.»

Jeg skjønte hva studenten ville uttrykke. Tankene hennes gikk i mange forskjellige retninger. Hun visste ikke hva hun skulle tro. Kanskje hun tenkte på engelsk, hvor go wild er et slikt idiom.

Kanskje vil det i fremtiden bli vanlig å bruke «gikk vill» på den måten på norsk, men foreløpig er det så sjelden at det må regnes som en idiomatisk feil. En person som går seg vill, er en person som ikke vet hvor han er. Hans og Grete gikk seg vill i skogen og fant huset til en heks.

Isteden kan vi si på norsk: «Tankene mine gikk ____».

Hva tror du? Jeg tenker på et enkelt ord på fire bokstaver, men kanskje det finnes flere muligheter. :-)

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)