Ligge eller legge? Sitte eller sette?

Når du er trøtt, pleier du da å ligge deg eller legge deg? Hvis du ser en stol og vil plassere baken på den, skal du da sette deg eller sitte deg?

Det er mange innvandrere som lurer på dette, og i kurset Bli supergod i norsk grammatikk har vi ofte fått spørsmål om disse ordene.

De fleste hører forskjellen, legge med E og ligge med I, men det er ikke alle som skjønner når ordene skal brukes. Derfor skal jeg gi deg en liten oversikt nå.

Først kan vi snakke om legge og ligge.

Å legge seg er et refleksivt verb. Det er fordi det står «seg» bak. Det heter altså:

Jeg legger meg. Du legger deg. Hun legger seg.

Helt konkret er å legge seg den bevegelsen man gjør når man slutter å stå og begynner å ligge. Akkurat som jeg kan legge en bok på nattbordet, kan jeg legge meg selv ned i en seng eller sofa.

Hva heter det når man er ferdig med denne bevegelsen? Du har kanskje allerede gjettet hva det heter da? Jo, da ligger man. Jeg ligger i senga, og boka ligger på nattbordet. 

Å ligge er derfor tilstanden hvor kroppen ligger flatt i sengen eller på gulvet eller i sofaen. Men å legge seg er bevegelsen man gjør for at kroppen skal ligge flatt.

Disse ordene er sterke verb og bøyes på en spesiell måte:

å ligge – ligger – lå – har ligget
å legge – legger – la – har lagt

Mange forveksler disse ordene i andre verbtider. De skriver for eksempel «hun lå seg i sengen», mens det skal være «hun la seg i sengen».

Nå kan vi gå videre til sette og sitte. Disse ordene er nemlig av samme type som legge og ligge.

Å sette seg er et refleksivt verb, akkurat som «legge seg».

Jeg setter meg. Du setter deg. Han setter seg.

Man setter seg på en stol. Det er bevegelsen man gjør for å plassere baken på stolen.

Og når man allerede har baken på stolen, jo, da sitter man.

Å sitte er altså tilstanden hvor man har baken plassert på en stol eller på gulvet. Å sette seg er bevegelsen man gjør for å kunne sitte.

Disse ordene er også sterke verb og bøyes slik:

å sitte – sitter – satt – har sittet
å sette – setter – satte – har satt

Ser du at «satt» både er preteritum av «sitte» og perfektum av «sette»? Det er én grunn til at mange tar feil av dem. Jeg har til og med sett nordmenn skrive: «Han satt seg på stolen.» Det er feil!

Nå har jeg mest snakket om «legge seg» og «sette seg», men du vet kanskje at disse verbene ikke alltid er refleksive? Du kan også legge et teppe på gulvet, og du kan sette en vase på bordet. 

Hva heter det når jeg har lagt teppet på gulvet? Da sier vi at teppet ligger på gulvet. Og der har teppet ligget i mange år! Ganske greit!

Hva sier vi når vasen er på bordet? Sier vi at vasen «ligger» på bordet? Nei, det gjør vi ikke. For vasen er en høy og oppreist gjenstand. Det er bare flate ting som ligger.

Men vi sier heller ikke at vasen «sitter» på bordet. Det er bare mennesker og dyr som sitter. Hva sier vi da? 

«Vasen ____ på bordet.»

Hva tror du? Kanskje du vet det? :-)

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)