Hjelp! Det er gjæser i vatnet! (Om rare bøyningsformer på norsk)

«Hjelp! Det er gjæser i vatnet!»

Hva!? 
Hva i all verden er «gjæser»?
Vet du ikke?

Det visste ikke jeg heller. Ikke før jeg sjekket ordet i ordboka:

Det er ordet «gås» i flertall. 

Det vil si – det er ett av flere alternativer! Det vanlige er nemlig å si «to gjess», ikke «to gjæser».

Ifølge Bokmålsordboka kan substantivet «gås» bøyes på fire forskjellige måter:

en gås – gåsen – gjess – gjessene
en gås – gåsen – gjæser – gjæsene
ei gås – gåsa – gjess – gjessene
ei gås – gåså – gjæser – gjæsene

Både «en gås - gåsen» og «ei gås - gåsa» er vanlig. Men varianten «gjæser - gjæsene» er så lite brukt i bokmål at ikke engang jeg, som er norsk (til og med norsklærer!) visste hva det betydde. 

Den norske ordboka inneholder en rekke alternative skrivemåter til det samme ordet – men veldig mange av dem brukes ikke.

Ordet «gjæser» er bare ett av mange eksempler. 

«Vatnet» er nok mye lettere å forstå enn «gjæser». Det er en alternativ skrivemåte av «vannet». Vi kan altså velge om vi vil skrive «vannet» eller «vatnet» på bokmål.

Greit nok? Kanskje det. Det er bare to varianter av samme ord: vannet og vatnet.

Men tenk på hvor mange former sammensatte ord kan få. ;-)

La oss ta et ord som «vannstandssenkning». Før vi starter: Hold på hatten! Det er nemlig 32 mulige skrivemåter i bestemt form entall:

vass‑standssenkninga, vass‑standssenkningen, vasstandssenkninga, vasstandssenkningen, vass‑standsenkninga, vass‑standsenkningen, vasstandsenkninga, vasstandsenkningen, vass‑standssenkinga, vass‑standssenkingen, vasstandssenkinga, vasstandssenkingen, vass‑standsenkinga, vass‑standsenkingen, vasstandsenkinga, vasstandsenkingen, vannstandssenkninga, vannstandssenkningen, vannstandsenkninga, vannstandsenkningen, vannstandssenkinga, vannstandssenkingen, vannstandsenkinga, vannstandsenkingen, vatnstandssenkninga, vatnstandssenkningen, vatnstandsenkninga, vatnstandsenkningen, vatnstandssenkinga, vatnstandssenkingen, vatnstandsenkinga, vatnstandsenkingen

(NB! Denne vaffelposten er inspirert av dette leserinnlegget i VG, og noen av eksemplene er hentet derfra.)

Og se på denne setningen:

«De lavtlønte sykehjemsansatte ble helt utmattet og slukket tørsten med den surnete fløtemelken.»

Den kan skrives på flere måter. Her er en annen måte:

«De låglønna sjukeheimansatte blei heilt utmatta og slokka tørsten med den surna fløytemjølka.»

Og det finnes enda flere. Mange flere. Denne setningen alene kan skrives på nesten en kvart million måter på bokmål, nærmere bestemt 221.184 måter!

Men ... hvorfor i all verden finnes det så mange valgfrie former!?

Vel, det er en litt lang historie! Du skal få kortversjonen:

Det skyldes at bokmålet opprinnelig kommer fra dansk. For 150 år siden skrev nordmenn dansk. Men med tiden har språket gradvis forandret seg til å ligne mer på norsk slik nordmenn faktisk snakker. Derfor har det tatt opp i seg ord fra norske dialekter. I tillegg har bokmål og nynorsk utvekslet mange ord. For eksempel heter det «vatn» på nynorsk, og dette ordet har glidd inn i bokmålet også.

I dag er det Språkrådet som normerer bokmålet, og selv om noen gammeldagse ord har blitt fjernet i årenes løp, har Språkrådet likevel valgt å beholde mange bøyningsformer slik at folk skal kunne skrive slik det føles naturlig for dem.

Betyr det at man bør lære alle de valgfrie formene?

Nei, absolutt ikke! Selv ikke vi nordmenn kan alle formene. Det er bare noen få av formene som er i bruk av nordmenn flest. For eksempel kan jeg garantere deg at nesten alle bokmålsbrukere skriver «gjess» og «vann» – ikke «gjæser» og «vatn».

Det som er synd, er at Bokmålsordboka ikke forteller deg dette. Hvis du slår opp på et ord og vil vite hvordan det bøyes, møtes du av noe slikt:

Ingen steder står det hvilke former som er i vanlig bruk, hvilke former som er litt gammeldagse, og hvilke former som er mer muntlige.

Så hvordan kan man vite det?

Det ene metoden er å lese mye og legge merke til hvilke former som brukes i bøker, aviser og på nettsider. 

Den andre metoden er å høre på oss. I kurset Bli supergod i norsk grammatikk har vi mange oppgaver som handler om å bøye verb, substantiver og adjektiver. Her finner du kun de formene som faktisk brukes av nordmenn i dag. Vi snakker ikke om gjæser i kurset, bare gjess! 

I tillegg har vi spørretime hver uke hvor du kan få svar på alle dine spørsmål om bøyningsformer og andre ting. Er det «tilbøy», «tilbød» eller «tilbydde» som er den vanligste preteritumsformen av «å tilby» …? Bli med på kurs, og spør oss! :-)

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)