Nissen på lasset – og andre uttrykk fra gamle dager

Er du blant dem som feirer jul? Det er nemlig mange i Norge som ikke gjør det, både nordmenn og innvandrere. Uansett om du feirer jul eller ikke, har du sikkert hørt om julenissen, en tykk og snill mann med hvitt skjegg som drar rundt og leverer gaver til alle snille barn.

Julenissen er egentlig inspirert av den katolske helgenen Sankt Nikolaus, som har gitt navn til den engelske Santa Claus, men visste du at den opprinnelige nissen i Norge slett ikke var noen julenisse?

Vi hadde nemlig mange typer nisser i gamle dager. De var overnaturlige vesener som så ut som gamle menn med hvitt skjegg, men de var ganske små (mindre enn skolebarn), og de bodde gjerne på bondegårdene. Oppgaven deres var å verne om avlingen og buskapen (husdyrene) og sørge for at alt gikk bra med bonden og hans familie. Bonden gjorde lurt i å sette ut grøt til nissen på julaften, så han skulle være fornøyd. Hvis ikke, kunne nissen finne på ugagn (rampestreker) og ødelegge for gårdsdriften. Men det var noen nisser som var slemme uansett om de fikk grøt eller ikke.

Nissen på lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rømme fra en ondskapsfull nisse. Så han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gården. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg på flyttelasset (han kunne gjøre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prøver å flykte fra problemene sine, men ikke klarer det.

Uttrykket har også fått en beslektet betydning, om en negativ konsekvens av et tiltak som i utgangspunktet er positivt. For eksempel her:

- Da levende laks ble innført fra Sverige på 70-tallet, var det også en parasitt som fulgte med som nissen på lasset.

Nå skal vi se på et par andre uttrykk som stammer fra gamle dager. Hvis du kan bruke disse riktig, er det mange nordmenn som vil bli imponert!

Førstemann til mølla: Dette uttrykket har du sikkert sett? Ingjerd og jeg bruker det ofte når vi har påmelding til kurs med begrensede plasser, som Skriveuke.

Men hva betyr det? Det kommer fra et gammelt ordtak: «Den som kommer først til mølla, får først malt.» Og da menes det å male (kverne) melet sitt, ikke å male med maling!

- På grunn av koronarestriksjonene er det bare plass til 100 personer på årets julekonsert. Førstemann til mølla!

En saga blott: Da jeg var barn, visste jeg at dette uttrykket betydde at noe tok slutt. Men jeg trodde det betydde at noe var saget i stykker! Først senere skjønte jeg at uttrykket kommer fra en saga, som er en fortelling fra gamle dager, og blott er et litt eldre ord som betyr «bare». Så en saga blott er bare en fortelling fra gamle dager, altså noe som ikke lenger er aktuelt. Så hvis for eksempel et bibliotek må legges ned på grunn av dårlig økonomi, kan vi uttrykke oss litt poetisk på denne måten:

- På grunn av nedskjæringene er biblioteket vårt snart en saga blott.

Et skudd for baugen: I gamle dager var det vanlig at et skip som prøvde å stanse et annet skip, skjøt en kanonkule foran baugen (baugen er den forreste del av skipet), slik at kapteinen skulle skjønne at han måtte stoppe, ellers kunne skipet hans bli beskutt direkte.

Vi bruker uttrykket i overført betydning om alle typer advarsler. Når noen får et skudd for baugen, bør de passe på, slik at de unngår at noe farlig skal skje.

- Hjerteinfarktet var et skudd for baugen. Jeg skjønte at jeg måtte begynne å trene og spise sunt.

Men dette uttrykket brukes også på en annen måte. Det er egentlig feil, men sannsynligvis vil den nye betydningen bli så utbredt at det må regnes som riktig. Vet du hva denne betydningen er?

Scroll for svaret …

…

…

…

…

…

…

…

… som er:

Et skudd for baugen brukes ofte i betydningen at noen virkelig ble truffet av en «kanonkule» – i overført betydning. Altså når noe blir ødelagt eller i hvert fall skadet.

- Prosjektet vårt fikk seg et skudd for baugen da budsjettrammen ble sprengt. Nå vet vi ikke om prosjektet vil lykkes mer.

- Lillestrøms håp om å vinne forballmesterskapet fikk seg et skudd for baugen da de tapte 2–0 mot Raufoss.

Litt annerledes enn uttrykkets opprinnelige betydning, altså. Men sånn er språket. Det utvikler seg hele tiden, og det som var galt i går, er riktig i dag. Noen er fortvilet over det, andre ønsker forandringene velkomne.

Jeg er i alle fall glad for at mange gamle uttrykk henger igjen, og at vi fortsatt sier «legge på (røret)» når vi trykker vekk en samtale på mobiltelefonen. :-)

Vi snakkes snart!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)