Det går sikkert bra!

Har du lagt merke til at dette ordet, «sikkert», ofte brukes på en rar måte av nordmenn?

Han er sikker på noe … Det går sikkert bra … Jeg er sikkert hjemme i morgen …

Ja, det har du sikkert lagt merke til! :-)

Vi tenker at når noe er «sikkert», er det trygt, fastlagt, bestemt og kan ikke tviles på. For eksempel i disse setningene:

- Det er en sikker lås. Den er helt umulig å bryte opp.
- Banken har et sikkert datasystem som ikke kan hackes.
- Jeg er sikker på at du er et godt menneske.

Ja, når jeg er sikker på noe, da vet jeg at det er sant. Jeg er i hvert fall overbevist om at det er sant.

Men det er ikke sikkert at dette ordet alltid har denne betydningen …

I noen sammenhenger motsier nemlig ordet seg selv. Se for eksempel på denne samtalen:

Andrea: Jeg er så nervøs for eksamen i morgen.
Peter: Ikke vær nervøs. Det går sikkert bra!

Eller denne:

Bendik: Får jeg reise hjem til jul?
Tonje: Det får du sikkert.

Eller denne:

Olav: Vi sees sikkert i morgen!
Hilde: Jeg håper det. Det hadde vært hyggelig!

I alle samtalene brukes ordet «sikkert». Men det Peter, Tonje og Olav mener, er ikke at det virkelig blir slik. Hva mener de egentlig?

Peter sier at det er sannsynlig at det går bra på Andreas eksamen. Men han vet det ikke sikkert.

Tonje sier at hun tror Bendik får reise hjem til jul. Men hun vet det ikke sikkert.

Olav sier at han antar de sees i morgen. Og Hilde håper at det blir slik, for det er jo ikke sikkert.

Rart, ikke sant?

Hvis vi hadde tatt bort «sikkert» fra disse samtalene, hadde utsagnene fått en annen betydning:

Andrea: Jeg er så nervøs for eksamen i morgen.
Peter: Ikke vær nervøs. Det går bra!

Peter sier nå at det virkelig går bra. Han er overbevist om det.

Bendik: Får jeg reise hjem til jul?
Tonje: Det får du.

Tonje sier at Bendik får reise hjem til jul. Hun er helt sikker på det.

Olav: Vi sees i morgen!
Hilde: Ja, det blir hyggelig!

Olav sier at de skal sees i morgen, og Hilde gleder seg allerede. Det er ikke bare en mulighet, det skjer virkelig.

Så hvordan kan vi forklare denne rare bruken av «sikkert»? Hvordan kan vi vite når folk bare tror og når de vet?

Ikke fortvil. Det er faktisk en måte å finne det ut på! Men da må vi gå til grammatikken …

Det er nemlig bare adverbet «sikkert» som har den usikre betydningen.

Adverbet «sikkert» er avledet av adjektivet «sikker», som bøyes slik:

Hankjønn/hunkjønn: sikker
Intetkjønn: sikkert
Bestemt form og flertall: sikre

Som du ser, er adverbet «sikkert» identisk med adjektivet i intetkjønn. Det er derfor viktig å kunne se forskjell på adverb og adjektiver.

Adjektiver beskriver substantiver og pronomener, og de bøyes i kjønn og tall.

- Hun har en sikker bil.
- Datasystemet er helt sikkert.
- Vi er sikre på ekteskapet vårt.

Da mener vi virkelig at bilen er trygg å kjøre, datasystemet er trygt å bruke, og det går veldig bra med ekteskapet vårt, for vi føler oss trygge på at vi skal være sammen livet ut.

Adverbet «sikkert» bøyes ikke, men har alltid samme form. Adverb beskriver ikke substantiver og pronomener, men ofte verb og hele setninger.

- Det går sikkert bra.

Her beskriver adverbet hele setningen. Vi kan bytte ut adverbet med et annet adverb:

- Det går ikke bra.
- Det går aldri bra.
- Det går alltid bra.
- Det går sannsynligvis bra.

Ser du hvordan adverbet endrer hele setningens betydning?

Når «sikkert» brukes på denne måten, betyr det «sannsynligvis». Da vet vi ikke, men vi tror.

Ble du klokere? Grammatikk er ikke så vanskelig som det kan virke, og det er nøkkelen til å snakke og skrive riktig norsk.

Hvis du vil lære mer om hvordan du bruker adjektiver og adverb, kan du vurdere vårt grammatikkurs Bli supergod i norsk grammatikk. Les mer her:

>>> Bli supergod i norsk grammatikk

Vi snakkes snart. :-) 

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)