Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)

Hei!

Hallo!

Heisann!

Hurra!

Au!

Voff!

Hva slags ord er det jeg har skrevet over, og hvorfor er de så morsomme? Eller, jeg synes i hvert fall de er morsomme. Det er sikkert fordi vi i Norsk for innvandrere er veldig glade i grammatikk, og en ting vi synes er ganske spennende, er ordklasser.

Alle ordene i språket kan deles inn i ti ordklasser. Handlinger er verb. Navn på ting og personer er substantiver. Smaker, lukter og farger er adjektiver. Disse ordklassene samt adverb, determinativer, pronomener, preposisjoner, konjunksjoner og subjunksjoner snakker vi mye om i grammatikkurset vårt, som du kan lese om HER.

Men en ting vi ikke snakker så mye om, er interjeksjoner.

Uffda! Det burde vi kanskje gjøre.

Hva er interjeksjoner?

Du har kanskje gjettet det allerede. Ordene øverst i mailen med utropstegn bak er interjeksjoner. 

En interjeksjon kan være et ord som gir uttrykk for en følelse eller en fysisk reaksjon. Det er også ord som skal forestille lyder. Og det er ord som brukes for å svare eller hilse på noen. Vi kan derfor dele denne ordklassen i fire grupper.

Lydhermingsord, som er en beskrivelse av hvordan en lyd høres ut, ofte dyrelyder og naturlyder.

- Voff, voff, sa hunden.
- "Pling, plong" lød det fra pianoet.

Andre lydhermingsord: mø, mjau, pang, poff, klask …

Utropsord, som gir uttrykk for en følelse eller fysisk reaksjon.

- Jippi, nå er det helg!
- Au, det gjorde vondt!

Andre utropsord: uff, faen, æsj, hehe, hurra, grr …

Svarord, som er en positiv eller negativ reaksjon på et spørsmål.

- Ja, jeg er helt enig.
- Tja, du har kanskje rett.

Andre svarord: nei, jo, mja, nja, jo visst, neida, niks …

Hilseord, som vi bruker for å hilse på eller ta avskjed med personer.

- Hei!
- Adjø, og ha en god reise!

Andre hilseord: hallo, heisann, ha det, farvel, på gjensyn …

Som du ser, er det mange ord i denne ordklassen. Men hvordan bruker vi interjeksjoner i en setning? Mens de andre ordklassene kan brukes som ledd i setninger, kan interjeksjoner normalt ikke det. De står enten alene, eller de står først eller sist i en setning, adskilt fra setningen med komma. Da brukes de gjerne for å forsterke meningen i setningen. Istedenfor å si «Jeg blir ikke med» kan man si «Nei, jeg blir ikke med». Interjeksjoner som står alene, har ofte utropstegn etter seg.

Interjeksjoner dukker ikke så ofte opp i vanlig sakprosa, men les en fortelling, et eventyr eller en roman, så vil du finne mange av dem.

Interjeksjoner brukes også når folk prater med hverandre. Se bare på denne dialogen:

Elisabeth: Hei, William!
William: Hallo, Elisabeth! Fint vær i dag, ikke sant?
Elisabeth: Pøh, det er jo iskaldt. Brr, jeg fryser!
William: Ja, men i morgen er det meldt 15 grader.
Elisabeth: Hurra, da kan jeg endelig sitte på verandaen.
William: Haha, det er jo så mye vind på verandaen din.
Elisabeth: Æsj, det er sant. Men nå må jeg videre. Ha det!
William: Farvel!

Klarer du å finne alle interjeksjonene i dialogen mellom Elisabeth og William? I så fall kan du skrive antallet under. :-)

Ha en fin søndag!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)