Vanlige skrivefeil på norsk (begått av nordmenn!)

Hei på deg kjære vaffelpostleser!

Vent litt … ser du noe som mangler i linjen over?

Ja, det mangler et komma. Etter en hilsen må det nemlig stå komma før navnet. La oss prøve igjen:

Hei på deg, kjære vaffelpostleser!

Det var bedre. :-)

Kommafeil er nemlig en av de vanligste feilene folk gjør. Men det finnes også mange andre feil. Noen feil er slurvefeil, altså feil som gjøres fordi man kom borti feil knapp på tastaturet. Da kaller vi det gjerne en skriveleif eller trykkleif. (Ja, bokstavene i ordet «feil» er byttet om med vilje. Ordet finnes til og med i ordboken – bare se her: >>> leif)

Slurvefeil kan oppstå når man skriver raskt og glemmer å korrekturlese teksten sin. Når man lærer et nytt språk, er det helt naturlig at man ikke kan skrive perfekt. Men det er ganske mange nordmenn som også gjør feil. Her er noen typiske «norske» feil:

1) SÆRSKRIVING

- Ikke glem å sette på vaske maskinen i kveld.

- Lamme kotelettene er kjempe gode.

- Miljø vern ministeren vil ikke uttale seg om saken.

Disse ordene skal ikke deles opp, men skrives i ett. Likevel er det mange nordmenn som deler opp slike ord. En teori er at det skyldes påvirkning fra engelsk, hvor mange sammensatte ord skrives med mellomrom. En annen teori er at folk med lese- og skrivevansker ikke klarer å lese lange ord med mange stavelser, og derfor legger de inn «luft» i dem.

2) ET vs. ETT

- På kjøkkenet har jeg ett stort kjøleskap.

- Vi tok ett fly fra Oslo til Madrid.

- Det var ett mareritt å være syk på sydenturen.

I disse setningene skal det stå «et», ikke «ett». Det virker som om denne feilen har oppstått i de senere årene. Mange klarer ikke å skille mellom tallordet «ett» og den ubestemte artikkelen «et». Jeg mistenker at dette skyldes påvirkning fra svensk, hvor «ett» både er tallord og artikkel.

Det hjelper ofte å tenke på engelsk for å se forskjellen:

• a plane = et fly
• one plane = ett fly

Vi sier «ett fly» når vi vil påpeke at det kun var ett fly, ikke flere fly:

- Vi reiste med bare ett fly fra Oslo til Madrid. Vi slapp å bytte fly underveis.

3) LENGER vs. LENGRE

- Jeg har ventet på legen lengre enn deg.

- I morgen skal vi gå enda lengre enn i dag.

I begge tilfeller skal det være «lenger».

Men her er det riktig med «lengre»:

- Et tog er lengre enn en lastebil.

Særlig på Østlandet er det mange nordmenn som sier «lengre» i alle tilfeller, så det er ikke rart at denne feilen er utbredt. Men «lengre» og «lenger» er to forskjellige ord.

• «lengre» er komparativ av adjektivet lang (brukes om utstrekning i rom):

- Du har en lang nese. Men min nese er enda lengre.

• «lenger» er komparativ av adjektivet lenge (brukes om utstrekning i tid):

- Vi har ventet lenge. Jeg orker ikke å vente lenger enn en time.

• «lenger» er også komparativ av adverbet langt (brukes også om utstrekning i rom):

- Vi har gått langt. Jeg orker ikke å gå lenger enn en mil.

4) OG vs. Å

- Vi begynner og spise klokken fire.

- Det er godt og vite.

- Vi står å prater sammen.

- Nøklene ligger i postkassen, å det har jeg sagt mange ganger.

«Å» står bare foran verb i infinitiv, mens «og» forbinder likestilte ord eller ordgrupper. Derfor kan «og» også forbinde to infinitiver, som her:

- Jeg liker å jogge og løpe. 

5) MANGLENDE KOMMA ETTER LEDDSETNING

- Når det blir mørkt tenner jeg stearinlys i stua.

- De som har fast jobb er heldige.

- Hvis du kommer klokken tolv kan vi spise lunsj sammen.

Det er mange som sliter med kommareglene. Noen setter bare komma der de føler at det passer med en pause. Men det er faktisk regler for hvor komma skal stå, og ofte gjør disse reglene at det blir lettere å skjønne en setning.

De tre setningene over skal derfor ha komma. Men hvor? Kanskje du kan svare på det? :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)