Trettien år gammel mann og ett år gammel baby
Synes du det er vanskelig å lære hvilket kjønn norske substantiver skal ha? Hvis ditt morsmål ikke engang har grammatisk kjønn (som engelsk), kan det være ekstra vanskelig.
Og noen ganger kan man virkelig bli forvirret, særlig når noen ord ser ut til å ha flere kjønn …
I kursene våre har vi spørretime hver uke, hvor studentene våre kan stille oss spørsmål om ords betydning og annet de lurer på. Og en gang fikk jeg et ganske interessant spørsmål fra en kursdeltager:
Vi sier at babyen er ett år. Men hvorfor sier vi at mannen er trettien år. Og ikke trettiett år?
«År» er nemlig et intetkjønnsord: et år – året – flere år – alle årene.
Og likevel heter det: «Mannen er trettien år, mens babyen er ett år.»
Hvor gammel er babyen? Han er ett år.
Hvor gammel er faren til babyen? Han er trettien år.
Hvordan kan vi forklare dette, tror du?
Blir «år» plutselig et hankjønnsord i flertall? Det virker ikke særlig logisk, nei. Forklaringen er nok en annen, for «år» bytter ikke kjønn.
Først kan vi se på forskjellen mellom tallordene (én, ett, to, tre, fem, tjue, trettien, førtiseks, hundre …) og substantivets ubestemte artikkel (en, ei, et).
Den ubestemte artikkelen brukes når antallet ikke er viktig:
- Det står en mann i rommet. Han kikker på et maleri.
Tallordene brukes når antallet er viktig:
- Det er kun én mann i rommet. Og på veggen henger det bare ett maleri, ikke flere.
- Det er tre damer, to hunder og ett barn i parken.
Når vi snakker om en persons alder, er antallet år viktig. Da bruker vi tallord:
- Gutten er ett år.
- Jenta er fem år.
- Mannen er trettien år.
Vi ser at tallordet bøyes etter substantivets kjønn. Derfor blir «en mann» til «én mann», og «et år» blir til «ett år».
Men likevel «trettien år». Nå bør vi helst få en forklaring på dette!
Og forklaringen er: Det er kun tallordet 1 som bøyes etter kjønn: én og ett.
De andre tallordene bøyes ikke etter kjønn. Altså heter 21 tjueen (ikke tjueett), 31 blir trettien (ikke trettiett), osv. Det heter «trettien» uansett hvilket kjønn substantivet har.
- Bestemor hadde kun ett eple og og én banan. Det var ikke nok til fruktsalat.
- Men naboen lånte henne tjueen epler og trettien bananer. Det var mer enn nok.
Og det samme gjelder år:
- Babyen er ett år, og mannen er trettien år.
Ble dette litt mer forståelig? Det er kanskje rart, men jeg tror det hadde vært enda rarere dersom substantivet «år» var intetkjønn i entall og hankjønn i flertall!
Hvordan er det på ditt språk? Kunne denne forvirringen ha oppstått der? :-)
Vi snakkes!
Hilsen Stian
PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)
2 kommentarer
Hei, Stian! Tusen takk for denne lærerik artikkel. Det er egentlig veldig enkelt når man forstår forskjelen mellom tallord og ubestemt artikkel. Det er det samme på mitt sprok (rumensk). Vi har tallord for hunkjønn, og for hankjønn og intetkjønn er det samme. Som jeg ser det finnes tallord bare for hankjønn og intetkjøn på norsk. Da er det riktig og si "Jeg har bare én jente."? Er det riktig og bruke "én" når det gjelder hunkjønn?
Hilsen Nicoleta
Hei, Nicoleta! Beklager sent svar. Jeg hadde ikke fått melding om denne kommentaren.
Faktisk finnes tallordet "éi" også, men det brukes kanskje ikke så ofte. Så det er mulig med: "Jeg har bare éi jente."
Men på bokmål, særlig skriftlig, er det mange som ikke bruker hunkjønnsformen. Derfor vil du oftest se "Jeg har bare én jente" i skrift.
Legg igjen en kommentar
Vennligst logg inn for å legge inn en kommentar