Hvordan oppstod nynorsken?

Dette er del 3 av 4. [ Les del 1 - del 2 - del 4 ]

I forrige utgave av Vaffelposten fortalte jeg deg litt om bokmålets historie. Men som du vet, har vi to offisielle målformer i Norge: Bokmål og nynorsk.

Så hvordan ble nynorsken til?

Jo, nå skal du høre:

På 1800-tallet var bokmålet nesten identisk med dansk. Noen mente at fordi Norge var blitt en selvstendig nasjon, burde vi ha et språk som var basert på norske dialekter, ikke dansk skriftspråk.

En mann som het Ivar Aasen, bestemte seg for å lage et helt nytt, norsk skriftspråk. Han reiste rundt og samlet på ord og uttrykk fra ulike dialekter i Norge. På den tida var det vanskelig å reise, så han kom ikke så langt nord i landet. Han konsentrerte seg om Vestlandet, for han mente at dialektene rundt Oslo var altfor påvirket av dansk. Han mente at det var på Vestlandet man fant det ekte norske språket.

Midt på 1800-tallet lanserte han en målform han kalte landsmål, og den ble veldig populær på Vestlandet og hos noen forfattere. Senere skiftet målformen navn til nynorsk.

Moderne nynorsk er ikke så forskjellig fra moderne bokmål, som du ser:

BOKMÅL: ”Etter at jeg har blitt voksen, har jeg begynt å leke med barn igjen.”
NYNORSK: ”Etter at eg har vorte vaksen, har eg byrja å leike med barn att.”

Det virker kanskje rart for innvandrere i lille Norge at et land med så lite folk har to målformer. Men for mange vestlendinger er nynorsk en viktig kulturell identitetsmarkør, og de vil ikke bli tvunget til å skrive bokmål til vanlig.

Dessuten sier Norges lov at de to målformene er likestilte. Det betyr for eksempel at hvis du skriver et brev på nynorsk til en offentlig institusjon, er de forpliktet til å svare deg på nynorsk også!

Selv om nynorsk spiller en liten rolle for nordmenn flest (alle som ikke bor på Vestlandet) og for innvandrere til landet, kommer vi nok til å ha to målformer i Norge i lang tid fremover. 

Men visste du at på midten av 1900-tallet var det noen som hadde et veldig radikalt forslag? De ville slå nynorsk og bokmål sammen til én målform: samnorsk. Da ble det bråk, kan du tro! Det skal jeg fortelle deg mer om i neste utgave av Vaffelposten.

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)