Bokstavene Æ Ø Å

Da du begynte å lære norsk, oppdaget du sikkert raskt at vi har noen rare bokstaver du ikke kjente fra før: Æ, Ø og Å.

Nå som du har lært mye norsk, vet du sikkert også hvordan de uttales. ... Men vet du alltid det når du ser et ukjent ord i en tekst? For de uttales nemlig ikke alltid på samme måte.

Æ – æ

Æ uttales som en slags blanding av A og E. Og det er ganske logisk, siden bokstavens opprinnelse faktisk er en sammenskrivning av A og E. Men noen ganger uttales en skriftlig Æ som E, og den kan være enten kort eller lang.

Det er altså fire måter bokstaven Æ kan uttales på. Her er noen ordeksempler:

1) Lang Æ: bær, lærer, nær, skjære, trær, ære, ærlig

2) Kort Æ: færre, lærd, nærmere, æsj

3) Lang E: bevæpne, Cæsar, gælisk, sæd, æser

4) Kort E: væske, trædd

Noen andre språk, for eksempel svensk og tysk, har denne bokstaven, men der skrives den Ä (ä).

Ø – ø

Ø uttales som en slags blanding av O og E, og på latin skrev man disse to bokstavene sammen som Œ (œ). Denne skrivemåten ligner litt på Æ, og det har av og til ført til misforståelser. Bokstaven Œ brukes i dag mest i fransk.

Det er ganske mange språk som har denne lyden i språket, men hos de fleste skrives bokstaven Ö (ö), for eksempel i svensk, tysk, islandsk og tyrkisk.

På norsk kan Ø uttales som en kort eller lang vokal. Regelen er at hvis det kommer en dobbeltkonsonant etter Ø, uttales den kort. Hvis det er en enkeltkonsonant, uttales den lang. Men hvis enkeltkonsonanten er en M, uttales Ø-en likevel kort!

1) Lang Ø: død, føde, løve, møte, nød, rød, søt

2) Kort Ø: bøtte, døm, dømme, nødt (uttales som nøtt), røm, rømme, søtt, tøm, tømme

Å – å

Opprinnelig stammer bokstaven fra gammelnorsk á, som ble uttalt som en lang A. Men gjennom århundrene forandret lyden seg til dagens Å. Før 1917 skrev vi Å som AA i Norge, altså «gaard» istedenfor «gård». Fortsatt er det noen navn som har AA istedenfor Å i seg, deriblant mitt etternavn: Landgaard. :-)

Å-lyden er ganske utbredt i verden, men bokstaven Å brukes bare i noen få språk, som norsk, dansk, svensk, finsk og noen til. Bokstaven Å uttales alltid som en Å - men den kan være kort eller lang.

1) Lang Å: bråte, båt, dåm, måte, små, våt

2) Kort Å: brått, slalåm, smått, vått, åtte 

På norsk er det også veldig mange ord som skrives med O og uttales som kort Å. For eksempel:

dom, fjott, kort, Norge, spott, som

...

Du vet kanskje at noen steder i landet sier man "æ" istedenfor "jeg"? I Trøndelag er dette en helt logisk samtale uten konsonanter, for eksempel mellom to skoleelever som går i A-klassen:

- Æ e i A, æ.
- Æ e i A, æ å!

Siden vi har så mange vokaler på norsk, kan vi kanskje klare oss uten konsonantene? :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)